Debatt

Åpen publisering vil åpne nye dører for forskningen | John-Arne Røttingen

  • John-Arne Røttingen
    Administrerende direktør i Forskningsrådet
John-Arne Røttingen er administrerende direktør i Forskningsrådet.

Samfunnet vil få mer igjen for hver krone forskningen får.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For å sikre at samfunnet og næringslivet får mest mulig igjen for de store investeringene i forskning må offentlig finansiert forskning være offentlig tilgjengelig. Derfor vil Norges forskningsråd sammen med ti andre forskningsråd og med støtte av EU og det europeiske forskningsrådet ERC, kreve åpen publisering for prosjekter som får finansiering fra 2020.

I dag publiseres forskningsresultater i tidsskrifter eid av store forlag og skjult bak betalingsmurer og dyre abonnementer. Kunnskap er et globalt fellesgode, og vi vil at artiklene publiseres åpent. Overgang fra et lukket til et åpent system er ikke problemfritt, men gevinstene er store både for forskningssystemet og samfunnet på sikt.

Les også

Forskere skal over på åpen publisering alt i 2020

Nye publiseringsløsninger vokser frem

Jeg er glad PRIO-forsker Jørgen Carling støtter målet om åpen tilgang i et innlegg 20. september. Samtidig er han bekymret for at det ikke lenger blir mulig å publisere i ledende tidsskrifter og at kontakten med den internasjonale forskningsfronten forsvinner. Denne bekymring har koalisjonen av forskningsråd tatt opp. Vi vil bidra til å få etablert åpne publiseringskanaler med høy vitenskapelig kvalitet på områder der dette ikke finnes i dag.

Koalisjonen vurderer hvordan dette best kan gjøres, og Ole Martin Moen og Aksel Braanen Sterri har i innlegg 24. september skissert en mulig modell for å lokke redaksjoner over til åpen tilgang. Samtidig er det viktig å huske at det allerede i dag finnes gode åpne tidsskrifter for mange fag.

Den europeiske koalisjonen ønsker å åpne de ledende tidsskriftene, enten ved at forlagene ser seg tjent med å endre publiseringsmodell eller ved at redaksjonene selv velger å publisere tidsskriftene åpent. Når sterke forskningsnasjoner som Storbritannia, Frankrike og Nederland er med, samtidig som vi jobber for å få med flere, har vi tro på at vi skal lykkes med denne strategien.

Det er heller ikke gitt at dagens tidsskriftshierarki er den beste måten å sikre kvalitet på. Digitaliseringen endrer den vitenskapelige offentligheten, og nye publiseringsløsninger vokser frem. Dette gir forskersamfunnet en gyllen anledning til å ta sterkere styring over sine publiseringskanaler.

Les også

For 8000 kroner ble ren svada til vitenskap – og Aftenpostens journalister til «professorer»

Samfunnet får mer igjen

Kvalitetssikringen er det uansett forskerne selv som står for. Norges forskningsråd har som mange andre forskningsråd og forskningsinstitusjoner signert DORA-erklæringen, som sier at forskning ikke skal vurderes ut fra hvor den er publisert eller tidsskriftets rangering, men ut fra forskningens iboende kvalitet.

For å få til en overgang til åpen publisering må vi samarbeide internasjonalt og stille tydelige krav til bruk av forskningsmidler. Det nye initiativet vil åpne nye dører til forskningen, og samfunnet vil få mer igjen for hver krone forskningen får.

Nå starter en prosess med å avklare overgangsordninger, implementering, koordinering og presisering av innholdet i planen. I dette arbeidet er god dialog nasjonalt og internasjonalt viktig. Forskningsrådet deltar aktivt i det internasjonale arbeidet og vil ha dialog med norske forskningsmiljøer i tiden fremover.

Følg og delta i debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap