Debatt

I USA kan det bli en ny generasjonskrig om høyesterett | Malcolm Langford

  • Malcolm Langford
    Malcolm Langford
    Professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Brett Kavanaugh tas i ed som dommer i amerikansk høyesterett . Foto: Jim Bourg / Reuters / NTB scanpix

Etter at Brett Kavanaugh gikk seirende ut av nominasjonsprosessen, leter demokratene etter rettslige løsninger for å sikre en mer balansert høyesterett.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den tredje lengste nominasjonsprosessen til høyesterett i nyere amerikanske historie, fulgt tett av både amerikanere og nordmenn, endte der den begynte. Trumps nominerte, Brett Kavanaugh, blir den niende dommeren i den amerikanske høyesterett.

Til tross for en rekke spørsmål rundt hans temperament og oppførsel (inkludert påstanden om voldtektsforsøk) vil Kavanaugh nå sørge for et konservativt flertall i mange år fremover. Det er nemlig ingen pensjonsalder for føderale dommere i USA.

Skrekkscenario

Det vil sannsynligvis føre til store konsekvenser for amerikansk politikk. Retten til abort og rettigheter for LHBT-personer (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) kan bli innskrenket, presidentens makt og immunitet kan bli utvidet og demokratenes store reformer (fra fortiden og i fremtiden) kan felles av domstolen. Mange er også bekymret for at domstolen vil miste sin legitimitet på grunn av nominasjonsprosessen.

Les også

Trump beklaget til Kavanaugh på vegne av hele USA

Med dette skrekkscenarioet foran seg har mange demokrater og jurister begynt å se på rettslige løsninger og reformer av domstolen. Tre kan nevnes, men alle har store utfordringer.

1. Riksrettstiltale. Den mye diskuterte impeachment clause (riksrett) i den amerikanske grunnloven kan bli brukt mot Kavanaugh. Paragraf 2 handler ikke bare om presidenten, men gjelder også embetsmenn og dommere.

Hvis demokratene får flertall i Kongressen i november, kan det bli fristende for dem å reise riksrettstiltale mot Kavanaugh. Spørsmålet om Kavanaugh har begått mened i senatshøringen kan bli hovedsaken, og demokratene trenger bare et enkelt flertall for å gå videre med saken.

Les også

Det handler ikke lenger om hva Kavanaugh gjorde på 80-tallet. Det handler om hva han gjorde forrige torsdag.

Det vil i så fall ikke bli først gang dommere stilles for riksrett. Tre føderale dommere (i lavere domstoler enn høyesterett) er blitt felt tidligere. Utfordringen er at Senatet er domstolen i disse saker, og domfellelse krever 2/3 flertall. Den eneste høyesterettsdommeren som er blitt stilt for riksrett, Samuel Chase, ble reddet av Senatet i 1805.

2. Habilitet. Jusprofessorene har nevnt at Kavanaugh kan ha et habilitetsproblem i en rekke saker som gjelder demokratene, særlig om stemmerett. På høringen ble Kavanaugh anklaget for å være partisk da han angrep demokratiske senatorer og fremmet konspirasjonsteorier om Clinton-familiens hevn.

Vanligvis vil en høyesterettsdommer trekke seg fra en sak hvis det antas at vedkommende er inhabil. Det har skjedd oftere de siste 30 årene. Problemet er at det er opp til hver dommer selv å bestemme. Det er ingen prosess for å presse dem til å trekke seg. Det er særlig vanskelig å se at Kavanaugh vil gjøre det ofte.

Les også

Dypere enn høringen om Brett Kavanaugh bør ikke amerikanerne synke | Frank Rossavik

3. Domstolsreform. En langsiktig og mer sannsynlig tilnærming er reform av domstolen og nominasjonsprosessen. Forskjellige forslag kan sikre at domstolen ikke vil domineres av de politiske partiene i det lange løp.

Mange har nevnt å innføre en pensjonsalder, slik det er i Norge og mange andre land. Men, det vil kreve en grunnlovsreform, og få reformer har vært vellykket. Det samme gjelder forslaget om at dommere bare kan sitte i et bestemt antall år, for eksempel 18 år (tre ganger Senatets perioder), og at Kongressen fjerner sentrale områder fra høyesteretts jurisdiksjon.

Demonstranter og motdemonstranter engasjerte seg i nominasjonsprosessen for Brett Kavanaugh. Foto: Matt York / TT NYHETSBYRÅN

En enklere, men kontroversiell løsning er en utvidelse av antallet dommere, såkalt courtstacking. President Franklin D. Roosevelt truet med dette i 1937 etter at konservative dommere fant cirka 150 progressive reformer mellom 1885 og 1936 ugyldige. Antall dommere er ikke nevnt i grunnloven, og en lovendring med støtte i Kongressen og Senatet vil være nok. Denne reformen vil selvsagt bli møtt med et voldsomt press fra republikanere hvis forslaget kommer når demokratene vinner tilbake Det hvite hus. Men det er verdt å huske at høyesterett ble mer moderat etter at Roosevelt truet med utvidelse.

Les også

293 pågrepet under Kavanaugh-demonstrasjon

Systemendring kan ta tid

Selvfølgelig kan demokrater og andre bare vente og håpe på en overraskelse der høyesterett modererer seg og kjemper for å beholde sin legitimitet. Det kan sikkert komme noen moderate avgjørelser fra Kavanaugh (som vi har sett en gang fra Trumps andre dommer Gorsuchs). Men det er farlig å ha store forhåpninger om at en leopard vil endre sine flekker. Statistiske analyser og spådommer om dommeradferd i den amerikanske høyesterett er ganske solide.

Derfor er fokus på rettslige løsninger og systemendring, og det kan ta tid. Republikanerne har nå brukt 45 år på å ta tilbake høyesterett etter avgjørelsen i Roe vs. Wade-saken om retten til abort. Demokratene må regne med at det kan bli en generasjonskamp å sikre en mer balansert høyesterett.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. Høyesterett

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Thrilleren om USAs høyesterett: Nå følger alle med på disse tre politikerne

  2. VERDEN

    Trumps kandidat valgt inn i amerikansk høyesterett

  3. VERDEN

    Den bitre striden om dommer Kavanaugh fortsetter, men nå som valgkampsak i USA

  4. VERDEN

    Derfor er en nominasjon til USAs høyesterett så viktig. Og 6 andre svar på spørsmål du ikke våger å stille om dramaet i USA.

  5. VERDEN

    Trumps dommerkandidat fikk en tøff start. Han ble møtt av skrik og kaos.

  6. VERDEN

    FBI-etterforskningen skulle hindre «at landet revnet». I stedet splitter den USA ytterligere.