Debatt

Advokat har vurdert «no platforming» og jus. Dette er konklusjonen | Vidar Strømme

  • Vidar Strømme

Klassekampen får kritikk for å ha invitert Resett-redaktør Helge Lurås til debatt. Her avbildet i april i år, i debatt om nye medier. Tinius-direktør Kjersti Løken Stavrum til venstre. Foto: Jan T. Espedal

Dette sier loven om vidtgående ytringsforbud.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Uttrykket «no platforming» fikk fart etter at den britiske studentorganisasjonen NUS vedtok en slik policy.

Årets norske debatt har dreid seg om kritikken mot Klassekampen for å ha invitert Helge Lurås fra Resett til debatt. Det skjedde på Arendalsuka, som dessuten ble kritisert for å la partiet Alliansen ha stand der.

Bør man innføre slike forbud mot personer eller organisasjoner som har syn man ikke liker?

Vidar Strømme er advokat. Foto: Schjødt

Ytringsfrihetens funksjon opphører

Ingen har krav på talerett, eller rett til å ha et publikum, eller få sine ytringer lyttet til. En avisredaktør har full råderett over hvem som får uttrykke seg gjennom hennes avis, og adgangen til å nekte noen å tale på eget område er en del av ytringsfriheten.

Likevel er det vanskelig å forene no platforming og ytringsfrihet. For resonnementet bak slik tenkning handler ikke bare om å forhindre ulovlige ytringer, men om å utelukke hele tenkemåter og forsøksvise begrunnelser. I fravær av disse begrunnelsene kan vi vanskeligere avkle eller forstå. Ytringsfrihetens sentrale funksjon opphører hvor vi kunne trenge den mest.

Praksisen innebærer også grenser som kan være vilkårlige – noen ser for eksempel rasister eller revolusjonære kommunister der andre ser dissidenter.

Les også

Aftenposten mener: Utestengelse fra debatt kan skjerme mot ubehag, men løser ingen problemer

Institusjonen må støtte den ansatte

Ved offentlige høyskoler og universiteter, hvor dette begynte, finnes dessuten rettslige grenser for praksisen. Det er i hovedsak staten som står for høyere utdanning i Norge. Etter menneskerettskonvensjonen har staten plikt til å forhindre at noens ytringsfrihet blir skadelidende. Det samme gjelder Grunnloven § 100, som pålegger staten å «legge forholdene til rette for en åpen og opplyst samtale».

Partileder Hans Lysglimt Johansen under lanseringen av partiet Alliansen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Loven om universiteter og høyskoler fastslår at «universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet». Den akademiske frihet gjelder etter loven også for den enkelte som underviser ved institusjonen. Hun har «et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg» av undervisningen, innen «de rammer» som institusjonen fastsetter.

Disse «rammene» kan ikke bestå av noens prinsipper om no platforming. Institusjonen må gi støtte til den ansatte som på faglig basis har valgt litteratur eller invitert en gjesteforeleser, men som så boikottes.

Les også

Identitetspolitikk er blitt et skjellsord. Det er både urettferdig og på sin plass.

Debatt skal være tilgjengelig

Staten har også tatt mål av seg til å legge til rette for studenters deltagelse i debatt og demokrati, og deres personlige utvikling. Nettopp slike formål som er nevnt i Grunnloven § 100, som ytringsfrihetens begrunnelser. Den «velferden» som debatt og demokrati sorterer under, er det studentsamskipnadene som har ansvaret for, ifølge en egen lov og forskrift om dem.

Forskriften beskriver hvordan det skal sørges for «studentsosiale, -demokratiske, -faglige og kulturelle tiltak…», og lokaler til slikt. Dette er en form for statlig støtte til studentene, og disse godene kalles for «fri stasjon».

Disse godene skal være tilgjengelige for «alle studenter». Det må innebære at staten har en plikt til å påse at studentorganisasjoner med vidtgående ytringsforbud ikke får monopol på godene.

Følg og delta i debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Ytringsfrihet
  2. Høyere utdanning
  3. Jus

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Også Aftenposten anklages med jevne mellomrom for å legitimere meninger gjennom å publisere dem. Vi avviser koblingen.

  2. DEBATT

    Det er viktigere enn på lenge å verne om en liberal ytringskultur

  3. KRONIKK

    Hvordan verne om akademisk frihet ved norske universiteter

  4. KULTUR

    Bekymret for ytringsfriheten på universitetene: – Vi ser tendenser vi tidligere hovedsakelig så utenfor Norge

  5. DEBATT

    Sensurspøkelset viser seg for åpen scene. Jordan B. Peterson vil bli fjernet fra mange fora fremover.

  6. DEBATT

    Å forby noe man ikke liker, er et farlig skritt i autoritær retning