Debatt

Helse-Norge har en stemoderlig holdning til spiseforstyrrelser. Behandlingstilbudet for anoreksi, bulimi og overspising er undervektig | Psykologstudenter

  • Sofie Cappelen
  • Julie Riise
  • Ingrid Tangen

Mange med spiseforstyrrelse definerer egenverdi ut fra vekt og spisemønster. Det samme gjør paradoksalt nok behandlingssystemet, skriver psykologstudentene. Nagy-Bagoly Arpad / Shutterstock / NTB scanpix

Tidlig oppdagelse og hurtig behandling prioriteres for psykiske lidelser. Men ikke for spiseforstyrrelser.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sofie Cappelen

Julie Riise

Ingrid Tangen

Mange med spiseforstyrrelser får ikke god nok hjelp i helsevesenet. Som psykologstudenter i praksis hører vi om fastleger som ikke vil henvise til Distriktpsykiatrisk Senter (DPS) fordi pasienten ikke kaster opp ofte nok.

Vi hører også om avslag fra DPS fordi han eller hun ikke er tynn nok til å kvalifisere for behandling. Andre får beskjed om at de veier for lite for samtaleterapi, men for mye til å bli innlagt.

Nye tall

Opp mot 8 prosent av nordiske kvinner og 2,5 prosent av menn i alderen 12–55 år oppfyller kriteriene for spiseforstyrrelser som anoreksi, bulimi og overspising.

Kanskje så mange som 117.000 norske kvinner og 38.000 menn er rammet. Mørketallene er trolig også store.

Julie Riise, Ingrid Tangen og Sofie Cappelen er psykologstudenter ved Universitetet i Oslo.

Mens tidlig oppdagelse og hurtig behandling prioriteres for andre psykiske lidelser, synes det å være motsatt for spiseforstyrrelser: Du kvalifiserer ikke for behandling før du er skikkelig dårlig. Dette er urovekkende når vi vet at anoreksi er den dødeligste av alle psykiske lidelser.

Under 50 prosent av pasienter med spiseforstyrrelser oppnår full tilfriskning. 75 prosent fortsetter å bekymre seg for mat, kropp og vekt. Behandlingen er ikke god nok.

Les også

Linnéa Myhre: Hadde jeg dødd av undervekt, hadde det hverken vært helsevesenets eller min mors feil

Avvisning trigger

Mange med spiseforstyrrelse definerer egenverdi ut fra vekt og spisemønster. Det samme gjør paradoksalt nok behandlingssystemet: Er du tynn nok eller kaster opp ofte nok, er du verdig behandling.

Men selv om du oppfyller kriteriene for en alvorlig spiseforstyrrelse, kan DPS likevel avvise deg. For uavhengig av diagnose, vurderes funksjonsfall som alvorlighetskriterium i DPS-enes prioriteringsveileder. Klarer du for eksempel å være fulltidsstudent, kan du bli avvist til tross for at du er alvorlig syk.

Er Helsedirektoratet klar over at mange i denne pasientgruppen presterer høyt til tross for alvorlige psykiske plager? Man kan kaste opp mange ganger hver dag og fortsatt fungere. Funksjonsfall bør derfor ikke brukes som alvorlighetskriterium på lik linje som for eksempel ved depresjon.

Les også

Spiseforstyrrelser kan være som et seigt og sakte selvmord

Toppen av isfjellet

De fysiske symptomene overskygger lett den underliggende psykiske lidelsen. Symptomene fungerer som mestringsstrategier: Å regulere matinntak kan oppleves som lettere enn å håndtere vonde følelser. Når mat og kropp blir det viktigste i livet, får det vonde mindre plass. Et dilemma oppstår: Skal du bli frisk, må du gi slipp på symptomene som er blitt din måte å håndtere livet på.

Fordi ambivalens og vekslende motivasjon for behandling karakteriserer lidelsen, er det avgjørende at pasientgruppen får hurtig hjelp når de ber om det. For spiseforstyrrelser bør motivasjon være et viktigere inntakskriterium enn funksjonsfall.

Helse-Norges stemoderlige holdning til spiseforstyrrelser speiles i forskning og utdanning. På det seksårige profesjonsstudiet ved Universitetet i Oslo tilbys eksempelvis kun én ikke-obligatorisk forelesning om spiseforstyrrelser, og to for dem som velger en spesifikk studieretning siste året. Man kan altså bli autorisert psykolog uten én forelesning om lidelsen.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Spiseforstyrrelser
  2. Psykiatri
  3. Psykisk helse
  4. Psykisk helsevern
  5. Helsepolitikk

Relevante artikler

  1. SPREK

    Linn (27) ble kvitt spiseforstyrrelsen med helt ny behandling med fokus på trening- og kostholdsveiledning

  2. SPREK

    Elin Heitmann (26) slet med overtrening og bulimi i ti år. Nå vil hun hjelpe andre

  3. SPORT

    Var så tynn at «livet sto på spill». Ett år senere er Siren blant landets beste langdistanseløpere

  4. KOMMENTAR

    Linnéa Myhre: Å være innestengt med sin verste venn – enten det er alkoholen, maten eller seg selv, uten mulighet for å rømme, kan velte alt.

  5. SPREK

    Hilde (38) ville bare gå ned tre kg for å føle seg bedre. Så klarte hun ikke stoppe.

  6. A-MAGASINET

    Hun har skjult det for alle. Også for mannen sin. Nå forteller hun.