Debatt

Norge har noen av verdens friskeste dyr. Hvorfor er det så viktig for klimaet? | Veterinærinstituttet

  • Thea Blystad Klem
    veterinær og forsker, Veterinærinstituttet
  • Madelaine Norström
    seniorforsker, Veterinærinstituttet
  • Gaute Lenvik
    direktør, Veterinærinstituttet
Kjøttforbruket i Norge har økt betydelig over lang tid. I 2017 så man det første tegnet på at noe nytt var i gjære, med en liten nedgang, viser Helsedirektoratets ferske kostholdsrapport for 2018.

Friske dyr «stinker» lite.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stadig flere dropper kjøttet, ikke bare i januar, men hele året. Unge urbane kvinner leder an trenden. «Kjøtt har begynt å stinke», kunne vi lese i A-magasinet 3. januar.

Hensyn til klima er en av hovedgrunnene til at noen kutter kjøtt fra menyen. Mye tyder likevel på at det fortsatt vil bli spist kjøtt i Norge i uoverskuelig fremtid. Skulle det oppstå en kjøttdebatt rundt bordet, bør man ha med seg kunnskapen om at norsk kjøtt produseres mer klimavennlig enn kjøtt fra de fleste andre land i verden.

Teksten er skrevet av fagansvarlig drøvtyggere Thea Blystad Klem, seniorforsker Madelaine Norström og direktør Gaute Lenvik, alle ved Veterinærinstituttet.

Omregnet i såkalte CO2-enheter pr. kilo produsert storfekjøtt ligger verden i snitt på 46, mens Norge ligger på rundt 17 (noen målinger viser enda lavere). Klimagassutslippet til den norske kua er derfor en tredjedel sammenlignet med storfe på verdensbasis. Også for svin og sau ligger Norge klart lavere enn gjennomsnittet. En av hovedforklaringene på dette er enkel:

I Norge, og i våre naboland Sverige og Island, har vi noen av verdens friskeste dyr.

Les også

Er du klar for en veganuar?

Lavt forbruk av antibiotika

En god indikator på dette er forbruket av antibiotika. I Norge brukes over 90 prosent av antibiotika til mennesker, og mindre enn 10 prosent på dyr. Tilsvarende tall for verden i snitt er over 70 prosent til dyr. At forbruket i Norge er lavt, er ikke fordi vi lar være å behandle når det er nødvendig, men fordi kontinuerlig forebygging, overvåking og kontroll av smittsomme dyresykdommer bidrar til at våre dyr er friske.

Alvorlige sykdommer som tuberkulose hos storfe og brucellose hos svin, geit, storfe og sau, er utryddet i Norge, mens de florerer i mange andre land.

Utbruddene av salmonella er sjeldne i Norge sammenlignet med de fleste andre steder. Den alvorlige bakteriesykdommen paratuberkulose, som gjør dyrene kronisk syke med avmagring og diaré, er så godt som utryddet på storfe her til lands. Ikke å være plaget med sykdom er også et vesentlig bidrag til god dyrevelferd for norske dyr.

Prosentvis fordeling av kjøttproduksjonen i Norge i 2017. Kilde: SSB

Betydningen av lite sykdom

Hvorfor er friske dyr så viktig for klimaet? Friske dyr har det bedre og gir mer effektiv og bærekraftig produksjon, man unngår rett og slett at dyrene går på «tomgang». Friske dyr utnytter fôret bedre, vokser bedre og melker mer. De får lettere kalv, har lavere dødelighet og når de slaktes er det sjelden kjøttet blir kassert på grunn av sykdom.

Når noen er syke, trengs det flere dyr for å produsere like mye mat. Fravær av sykdom gir samlet sett vesentlig lavere klimautslipp pr. produsert enhet. Beregninger gjort i andre land viser at infeksjoner som for eksempel paratuberkulose, vil kunne øke klimaavtrykket med 25 prosent dersom sykdommen ble utbredt.

Fortsatt er det rom for å forbedre dyrehelsen i Norge, men det er lett å glemme «vedlikeholdsarbeidet» som kontinuerlig utføres for å bevare den gode situasjonen. Dette omfatter forebyggende arbeid, overvåking, forskning og beredskap.

Les også

Veganere opplever hets i sosiale medier

Krever kontinuerlig forbedring

For å bruke en idrettsmetafor, er norske husdyr på pallen i verdenssammenheng.

Å beholde vår plass på pallen fremover krever kontinuerlig forbedring. Det får vi best til gjennom å videreutvikle det gode samarbeidet mellom forskningsmiljøer, forvaltning og næring for å bekjempe sykdommer hos husdyr slik vi har tradisjon for i Norge.

Norsk dyrehelse har vært en suksesshistorie hvor flere alvorlige dyresykdommer er utryddet eller opptrer svært sjelden. Veterinærinstituttet vil fortsatt utvikle kunnskap så vi kan ha friske dyr som utgjør en mindre trussel for miljøet.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kjøtt
  2. Bærekraft
  3. Klimautslipp