Det er ikke unødvendige kosmetiske inngrep vi leger er utdannet til. Kosmetikkleger trenger etiske grenser | Henrik Vogt og Andreas Pahle
Å injisere fillers i leppene til russen er hverken forebygging, kur, lindring eller trøst.
Når to leger markedsfører leppeforstørrelse overfor russejenter på Instagram, gir det en anledning for å dra opp grensen mellom kosmetisk virksomhet og god medisin.
Medisinens mål er tradisjonelt å kurere og forebygge sykdom samt å lindre og trøste. Det finnes imidlertid flere gråsoner mellom dette og forsøk på å «forbedre» normaltilstander. Når grensene mellom sykdomsbekjempelse og slik «menneskeforbedring» tydelig overskrides, bør legeprofesjonen reagere.
Russetilbud på leppeforstørrelse
På Instagram reklamerer legene Mikhail Sovarshaev og Elena Egorina i «den medisinske skjønnhetsklinikken» Ansikta Medica: «Russ i år? Alle russ får leppeforstørrelse til 2500 kroner helt frem til 17. mai.» (VG 12.04.18).
Vi må spørre om dette ikke bare bryter med medisinens tradisjonelle mål, men også med det sentrale, legeetiske prinsippet om «først ikke å skade». For snarere enn å bidra til aksept for normale, friske kropper skaper kosmetikk-leger utilfredshet ved at de medisinsk muliggjør et mer «perfekt» ytre. Deretter tjener de penger på å «hjelpe» folk med å bli kvitt denne utilfredsheten.
Egorina og Sovarshev tar attpåtil en voksende trend til nytt nivå når de retter seg mot unge som er i en sårbar fase med mye press.
Legene forsøker i VG å forsvare sin virksomhet: «Vår erfaring er at jentene har bestemt seg for å gjøre dette uansett. Hvis de ikke får gjort det profesjonelt, gjør de det enten selv eller i utlandet. Det er hverken pent eller helsemessig forsvarlig. Det er bedre at de kommer til oss som har lang erfaring og gjør en god jobb», sier Sovarshev.
Egorina fortsetter: «Vi mener ikke denne reklamen er problematisk fordi det ikke er vi som påvirker de unge jentene til dette. Det er det massemediene og for eksempel bloggerne som gjør».
Overfor NRK (13.04.18) hevder de to at det er dobbeltmoralsk ikke å tilby unge jenter å få endret sitt utseende når de kan få prevensjon og ha sex. De antyder også at det å «gjøre noe med utseendet» er et uhensiktsmessig tabu i samfunnet.
Hvis vi skal få en god diskusjon om dette voksende fenomenet må det ryddes i argumentene.
Toppblogger Kristin Gjelsvik: Lepper så store at de knapt klarer smile. Botox i ikke-eksisterende rynker. Puppejobber og neseoperasjoner. Hva får unge jenter til å gjøre sånt?
God legeetikk?
For det første er det tvilsomt at jenter ofte vil selv-injisere Restylane eller reise til utlandet. Argumentet om at «hvis ikke vi gjør det – så vil noen andre» er uansett ikke holdbart. Leger må feie for egen moralsk dør. At andre driver uforsvarlig rettferdiggjør ingenting.
Heller ikke at prevensjon til unge eventuelt har problematiske sider rettferdiggjør andre overtramp.
Dessuten er det usant at unge jenter ønsker å endre utseende uavhengig av legers virksomhet. Én ting er at det selvfølgelig er for å påvirke at de to legene retter en direkte reklame mot russ. Men viktigere er det at kosmetikk-leger generelt, gjennom sin teknologi, er de som muliggjør endring av utseendet. Det er dermed de som muliggjør et marked av kroppslig misnøye.
Alle leger kan skape etterspørsel for sine tjenester. Når tjenesten er basert på ikke-nødvendige inngrep og økonomisk egeninteresser, er det da god legeskikk?
Er det virkelig til 18-åringers beste at de kommer til Egorina og Sovershev fremfor andre leger?
En annen tilnærming hadde vært hjelp som fremmet selvbilde og helse på en langsiktig måte. Fillers i leppene er ikke et slikt tiltak. Det har ikke troverdighet når legene fremstiller det som en slags omsorg for jenter ved å forstørre leppene deres på en mer «seriøs» måte enn andre. 18-åringer er myndige og kan ta selvstendige valg, men dette handler ikke bare om hva folk etterspør. Det handler om hva leger kan stå inne for faglig.
Når det er et tabu å fikse på utseendet er det fordi det er et kulturelt og helsemessig gode at vi kan tolerere våre kropper slik de er. Å bryte tabuet bryter også ned dette godet.
Restylane. Botox. Butt lift. Vil dagens ungdom kildesorteres før de går i graven?
Regelverket bør revideres
Bør leger som holder på med ting som ligger langt utenfor forebygging, kur, lindring og trøst kunne assosiere dette med legevirksomhet? Det er ikke dette vi er utdannet til. Egorina og Sovershevs russe-reklame konkretiserer en type praksis som legeprofesjonen har latt gå for langt.
På sine hjemmesider knytter legene seg til Universitetssykehuset i Nord-Norge, Det Helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø og Den norske legeforening. Dette gir dem troverdighet og tillit. Er disse institusjonene komfortable med at de assosieres med for eksempel leppeforstørring hos russ?
Legeprofesjonen nyter gjennom gode handlinger fortsatt tillit.
Rådet for Legeetikk, som gir Legeforeningen etiske føringer, har et regelverk fra 2003 som svært vagt krever at kosmetisk kirurgi skal være til pasientens beste. Gir for eksempel leppeforstørring egentlig i noe tilfelle en helsegevinst som andre tiltak ikke kunne gjort bedre?
Vi mener tiden er moden for en revisjon av regelverket.
Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
