Debatt

Baneheia-saken er ikke en rettsstat verdig | Bjørn Olav Jahr

  • Bjørn Olav Jahr
    forfatter av boken Drapene i Baneheia
Tidligere i høst tok Bjørn Olav Jahr opp etterforskningen av de to drapene som rystet Norge på begynnelsen av 2000-tallet i boken «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet». Her i samtale med Connie Bentzrud, tidligere journalist i TV2 under Kristiansand Litteraturfestival.

Viggo Kristiansen må få alle sjanser inntil saken behandles på nytt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

A-magasinets artikkel De som aldri gir seg om gjenopptagelse av straffesaker, stilles spørsmålet «hvor mange sjanser skal dømte få?»
I boken Drapene i Baneheia hevder jeg at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt for drapene på Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen. For meg er svaret på A-magasinets spørsmål enkelt: Kristiansen må få alle sjanser inntil saken behandles på nytt. Betydelig tvil om dommen gjør at annet ikke er en rettsstat verdig.

Ada Sofie Austegard, mor til Stine Sofie og leder av den innflytelsesrike Stine Sofie Stiftelsen, frykter at Kristiansen kan vinne frem «fordi tiden går og de som sitter på relevant informasjon, slutter i jobben sin».

Feilinformasjon

Dette er alarmerende lesning, fordi Austegards frykt vitner om at saken er personavhengig.

De hun sikter til må være representanter fra politi og påtalemyndighet som i realiteten bærer ansvar for feilinformasjon og informasjon holdt skjult.

Et mobilbevis, som viser at Kristiansen ikke kan ha vært på åstedet under ugjerningene, ble feilaktig pulverisert. Et ubetydelig DNA-funn ble like feilaktig tillagt stor vekt. I rettsrundene hevdet politiet at de ikke tok Kristiansens meddømte Jan Helge Andersen i løgn. I Drapene i Baneheia fremgår det at de knapt gjør annet. Jentene var stukket og drept på identisk vis. Andersen sier han og kameraten utførte drap på totalt forskjellig vis, i retten avfeid som «tilfeldigheter som ikke var så lett å forklare».

Kan ikke ha vært i Baneheia

Drapsmetoden må belyses gjennom gjenopptagelse. Det samme må vitneobservasjonen av en mann kledd som Andersen og to jenter kledd som Lena og Stine Sofie gående motsatt vei av det Andersen forklarer, og som støttes av lydobservasjoner fra drapsstedet på et tidspunkt Kristiansen beviselig ikke kan ha vært i Baneheia.
Jeg forstår Austegards behov for å være sikker i sin sak, men ikke at hun kan være det. Hennes støttespillere har ikke formidlet sannheten om drapene i Baneheia. Mye relevant bevisføring er aldri ført for retten. I påvente av gjenopptagelse feirer Kristiansen nok en jul på Ila. Det må bli den siste. Noe annet er ikke rettsstaten Norge verdig.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. De er dømt flere ganger. Men sammen med støttespillere krever de stadig en ny runde i rettsapparatet

  2. På gjengangertoppen

Les mer om

  1. Drap
  2. Ada Sofie Austegard
  3. DNA