Debatt

Jeg er mor til en av «nasjonens døtre», som ønsker dypere stemme og hårvekst i ansiktet. Vi lever i et transkjønnet mareritt. | Anonym

  • Anonym Mor

Hvem definerer hva som er feminint og maskulint? Og hvordan bestemmer kjønnet ditt hvilke preferanser du har til hårlengde og fritidsinteresser? spør mor til transgutt. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: YanLev / Shutterstock / NTB scanpix

Vi er blitt en kasteball mellom Nasjonalt behandlingssenter for transseksualisme og en lokal behandler.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg er mor til en av «nasjonens døtre», som ønsker dypere stemme og hårvekst i ansiktet. Jeg kan derfor forsikre overlege Anne Wæhre og klinikksjef Kim Alexander Tønseth ved Rikshospitalets nasjonale behandlingssenter for transseksualisme (NBTS) om at frustrasjonen og bekymringen de gir uttrykk for i kronikken 21. mars 2018 er minst like stor hjemme hos oss.

Wæhre og Tønseth skriver at behandlingen må baseres på forskning, men at det ikke eksisterer forskningsbasert kunnskap om unge som opplever manglende samsvar mellom egen identitet og kroppslig kjønn før etter oppstart av puberteten. Kan de da hjelpe min ungdom, eller ikke?

Leve-ut-testen

Etter henvisning til Rikshospitalet oppfordres ungdommene til å leve ut sitt ønskede kjønn. NBTS bør vurdere om det er forsvarlig å legge opp et slikt utredningsforløp for jenter som kommer ut som transkjønnede i puberteten.

I den såkalte leve-ut-testen forsterkes kjønnsdysforien. I motsetning til de andre guttene i samme alder forblir jo stemmen lys, og skjeggveksten uteblir. Testosteron snarest mulig, krever ungdommen, for da vil jo ansiktshåret og den mørkere stemmen komme.

Les også

Ingunn Økland: Det er gammeldags å skjære i friske kropper

Hvem har definisjonsmakt?

I løpet av tre år har vi hatt åtte konsultasjoner på NBTS, hver på omtrent én time. Da forventes det at ungdommen på kommando er klar til å fortelle en fremmed om sin seksualitet og sine feminine og maskuline sider.

Hvem definerer hva som er feminint og maskulint? Og hvordan bestemmer kjønnet ditt hvilke preferanser du har til hårlengde og fritidsinteresser? Hvordan stilles diagnosen transkjønnet når de ikke tar seg tid til å bli kjent med mennesket de skal utrede?

Allerede i starten av utredningsforløpet må det avklares hvem som skal bistå i ungdommen i utforskning av egen identitet. Vi er nå blitt en kasteball mellom NBTS, som ikke er sikker på diagnosen, og lokal behandler, hvis rolle i dette primært har vært å sende henvisning til Rikshospitalet og være kontaktperson lokalt.

Les også

Luca Dalen Espseth: Det offentlige ordskiftet forringes av feilkjønning og mistro til transpersoner. Slutt med det

Haltende behandlingspraksis

Ord som «detransitioners» og «trans regret» nevnes stadig oftere om denne pasientgruppen på internett. Her hjemme derimot, ledes debatten om utredning av jenters kjønnsdysfori i tenårene av entusiastiske interesseorganisasjoner, skråsikre transgutter i tenårene og barmhjertige private aktører.

Bak en handlingslammet nasjonal behandlingstjeneste står nå også en skandinavisk foreldreforening som forsvarer dagens haltende behandlingspraksis.

Les også

Karoline Skarstein: Transpersoner flokker ikke til private helsetilbud fordi det er festlig å se tusenlappene renne ut av kontoen

Ønsker lokale kurs

Jeg håper derfor at helseministerens løfte om et styrket regionalt behandlingstilbud snart blir en realitet. Kan det som en prøveordning allerede nå arrangeres kurs for denne pasientgruppen via lokale lærings- og mestringssentre i helseforetakene?

Dersom pasienter, pårørende og nasjonale og internasjonale eksperter på feltet kan møtes og utveksle informasjon og kunnskap tror jeg det vil være nyttig for alle parter. Som mor tar jeg barnet mitt på alvor, men avgjørelser om hormonbehandling og kirurgi må min ungdom få ta i samråd med kompetent helsepersonell.

Aftenposten kjenner innleggsforfatterens identitet.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Helseministeren svarer om transseksuelle barn og unge: Mitt ansvar for nasjonens døtre

Les mer om

  1. Transseksuell
  2. LHBT
  3. Rikshospitalet

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Sjokkerande frå fagpersonar om transgutar

  2. A-MAGASINET

    170 norske barn ville bytte kjønn i fjor. 2 av 3 var jenter. Overlege Anne Wæhre er bekymret: – I verste fall vil flere angre.

  3. KOMMENTAR

    «Det er gammeldags å skjære i friske kropper»

  4. DEBATT

    Transpersoner flokker ikke til private helsetilbud fordi det er festlig å se tusenlappene renne ut av kontoen

  5. KRONIKK

    Debatten om trans: Skal barns og tenåringers helsebehandling baseres på vitenskap eller ideologi?

  6. DEBATT

    Transpersoner lider under stadige utsettelser og likegyldighet i det offentlige helsevesenet