Debatt

Mannsdominans i de største selskapene er svært lik på tvers av land | Teigen, Halrynjo og Reisel

  • Sigtona Halrynjo, Liza Reisel og Mari Teigen
    Forskere ved CORE – Senter for likestillingsforskning, Institutt for samfunnsforskning

Kvotering har lykkes med å øke kvinneandelen i styrene, men å fremme kjønnsbalanse i ledelsen har lovgivningen ikke bidratt til, skriver tre likestillingsforskere. Foto: Everett Collection / Shutterstock / NTB scanpix

Vår uenighet med Nima Sanandaji ligger i tall og tolkning.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi er opptatt av hvordan vi kan forstå og forklare at likestillingsorienterte Norge ikke har lykkes bedre i likestilling på toppen. Uenigheten med Sanandaji ligger i tall og tolkning.

Les debatten:

Les også

Norges usynlige glasstak | Nima Sanandaji

Les også

Velferdsstaten er ingen hemsko for likestillingen | Halrynjo, Reisel og Teigen

Les også

Kjønnskvotering er neppe et fremskritt for likestilling | Nima Sanandaji

Fra venstre: Sigtona Halrynjo, Liza Reisel og Mari Teigen fra Senter for likestillingsforskning/CORE

  • Vår forskning tyder på at Norge, med en stor offentlig sektor og gode karrièremuligheter, trekker til seg karrièreorienterte kvinner. Dette demper utvalget av synlige kandidater til topplederstillinger i næringslivet.
  • Vår forskning peker også på at en foreldrepermisjon, som særlig benyttes av mor, er uheldig for likestilte karrièreløp.

Kvotering?

Kvotering har ikke vært en ubetinget suksess, men vi må skille mellom direkte og indirekte effekter.

Kvotering har lykkes med å øke kvinneandelen i styrene, men å fremme kjønnsbalanse i ledelsen har lovgivningen ikke bidratt til. Det viser vi for eksempel i CORE Topplederbarometer – også i utgaven som kommer i juni.

Dårligere eller like dårlig som andre?

Det er en forskjell på å si at Norge gjør det dårligere enn andre land (som Sanandaji sier), eller like dårlig (som vi sier).

Tallene Sanandaji viser, er interessante, men hvorfor ikke starte på toppen av fordelingen? Foran Latvia med 45,7 % kvinner i lederstillinger, finner vi land som Jamaica 59 % og Colombia 53 %.

For unyansert

Vi trenger å vite mer om tallene for å tolke dem. Vi har valgt å se på andel kvinner i de største selskapene i noen utvalgte mer sammenlignbare land – disse tallene vitner om en mannsdominans som er svært lik på tvers av land.

Trekk ved nordiske arbeidsmarkeder er med på å forklare hvorfor vi ikke lykkes bedre, men Sanandajis tolkning blir for unyansert.

Les mer om

  1. Likestilling
  2. Debatt