Debatt

Jeg genuint hater påvirkningen eksamen har på meg og valgene jeg gjør for undervisningen | Simen Spurkland

  • Simen Spurkland
    Simen Spurkland
    Lærer

Jeg må drive med mental brannslukking hos elever som får hetta av presset. Elever som blir så stresset av tanken på eksamen, at den øvelsen på eksamensformen vi arrangerer, utløser så mye stress at eleven uteblir fra selve prøven, skriver innleggsforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Eksamen er elefanten i rommet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Prosessen med nye læreplaner skal straks i gang, kjerneelementene i fagene ferdigstilles nå, ny overordnet del er vedtatt og begynt implementert – alt positivt påvirket av eksisterende opplæringslov og Ludvigsen-utvalgets arbeid.

Såre vel, og på papiret er jeg optimist på vegne av norsk skole.

Men, alt er fånyttes om man ikke evner se på påvirkningen som elefanten i skolerommet, nemlig dagens eksamensordning, har på alt som skjer.

Les også

Jeg strøk på eksamen. Da gikk alt i svart | Shams Al-sammer

Jeg tok et oppgjør med meg selv

Jeg avslutter til sommeren mitt 18. år som lærer. I begynnelsen en litt flau lærer, men med årene en lærer med yrkesstolthet og etter hvert også en lærer med en genuin følelse av å være en profesjonell utøver av faget.

Simen Spurkland. Foto: Fartein Rudjord

Stiller du et spørsmål om skole, så skal jeg være i stand til å gi et troverdig og forståelig svar som andre forståsegpåere ikke skal være i stand til – fordi jeg mestrer den domenespesifikke kompetansen profesjonene skal hegne om og samtidig utvikle.

I 2011 tok jeg et oppgjør med meg selv og mine undervisningsvalg.

Fra å være en lærer som lot boken styre progresjonen og som betraktet de tre årene på ungdomsskolen som en sammenhengende forberedelse til en potensiell eksamen, kun avbrutt av sporadiske belønninger for lojalt og stillferdig arbeid, i form av yatzy og monopol – til å være en lærer som forsøker å dyrke undringen i faget, unngå å forsterke fordommene mot faget, ikke tro på den skriftlige prøvens effektivitet som beste løsning og generelt konstant utfordre og utvikle hvordan jeg best kan undervise i faget, med fokus på forståelse og anvendelse – ikke pugging av prosedyrer og reproduksjon av læreboken.

Overføringsverdi mot null

Nå står jeg foran de siste tre månedene med undervisning av mine to 10.-klasser.

Daglig strever jeg med å motvirke følelsen av at jeg må øve på en eksamensform jeg mener bryter med opplæringslovens mandat om livsmestring, skaperglede og engasjement.

Jeg klarer ikke overmanne redselen for ikke å ha øvd nok på eksamen – en eksamen som på ingen måte legger til rette for å gjøre elevene mer skikket til livet sitt.

Du kan selvsagt få bruk for mye av matematikken som man blir prøvd i under eksamen, men overføringsverdien til det virkelige liv grenser mot null.

Les også

Maximillian Øystå Lloyd (17) droppet skolen og følte at han ble født på ny

Jeg har elever som løser eksamensoppgaver om lån og avdrag på et høyt eksamensnivå, men som i møte med vurderingen om det er lurt å låne penger til en bil eller spare, ikke er i stand til å gjøre en god nok konsekvensanalyse.

Elever som har god kontroll på hva en 200 grams sjokolade koster på den lokale butikken, eller hva prisen for en kebab er. Men når de om tre til fem år flytter hjemmefra, så er det med sine foreldres handlevaner som utgangspunkt, og det stemmer som oftest dårlig med den gjennomsnittlige studentøkonomi.

I tillegg må jeg drive med mental brannslukking hos elever som får hetta av presset.

Elever som blir så stresset av tanken på eksamen, at den øvelsen på eksamensformen vi arrangerer, utløser så mye stress at eleven uteblir fra selve prøven.

Interessant nok i seg selv, men skammelig at vi som system påfører våre unge slikt stress.

Eksamens rolle som premissleverandør

Nei, jeg sier ikke at vi ikke skal stille krav til våre unge, selvsagt skal vi det.

Men det er ingen motsetning mellom å stille krav til våre unge og samtidig gjøre det interessant, humant, livsmestrende eller på alle andre måter elevvennlig!

De fleste voksne ville ikke akseptert å jobbe under de samme vilkårene som elever i grunnskolen lojalt aksepterer.

Jeg genuint hater påvirkningen eksamen har på meg og de valgene jeg gjør for min undervisning og mine opplegg, på tross av min profesjonelle trygghet opplever jeg at jeg ikke klarer å være den læreren jeg ønsker å være.

Prosessen med fagfornyelsen er så langt lovende. Men hvis ikke vi samtidig klarer utfordre eksamens rolle som premissleverandør, er jeg redd kursen vil forbli den samme.

Metodefriheten nulles ut av eksamenstvangen, og det er profesjonens største hinder for kunne utvikle undervisning for fremtidens skole og samfunnet vårt.


På Twitter: @simenspurkland

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Eksamen
  3. Undervisning