Debatt

Hva Stanghelle ikke nevnte | Torbjørn Jagland

  • Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet
I Tyrkia har vi intensivert vårt arbeid, skriver Torbjørn Jagland og viser til positiv omtale i opposisjonsavisen Zaman. Her demonstrerer ansatte i mediehuset mot at politiet arresterte 24 kolleger etter anklager om terrorisme fra president Erdogan.

Selv om EU toner ned kritikken av Tyrkia, ligger ikke den europeiske innsatsen for menneskerettighetene i dvale

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Harald Stanghelles artikkel lørdag 2. januar «Åtte trekk som forandrer Europa og oss» beskrev på en god måte situasjonen slik den er, unntatt på ett punkt:

Stanghelle skriver at «det europeiske menneskerettighetsarbeidet ligger i dvale. Det stilles ikke krav på dette feltet, snarere er en stilltiende aksept av rettighetsbrudd i ferd med å bli normen. Tyrkia er bare ett av flere eksempler.»

Referanserammen til Stanghelle er EU.

Med bakgrunn i EUs nedtoning av kritikken mot Tyrkia, kan man komme til en slik konklusjon.

Men dette er ikke betegnende for det europeiske menneskerettighetsarbeidet, heller ikke i Tyrkia.

Tyrkia ikke medlem av EU

La meg minne om noen fakta: EU har ikke formell jurisdiksjon i Tyrkia, og Tyrkia er heller ikke medlem av EU. Som en geopolitisk aktør har EU i dagens situasjon også valgt å gå litt stillere i dørene.

Men det betyr ikke at den paneuropeiske beskyttelse av menneskerettigheter som er etablert under Europarådet gjør det samme.

Det er Europarådet som har juridiske kompetanse i Tyrkia, som er fullt medlem av Europarådet og derfor er underlagt Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens standarder.

Og landet er forpliktet til å gjennomføre dommene fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Dette systemet ligger ikke i dvale.

I Tyrkia har vi intensivert vårt arbeid. Rett før jul møttes den felles komiteen mellom Europarådet og Tyrkias regjering som ble etablert for kort tid siden.

Ekspertkomiteens oppgave er å sette fart i gjennomføringen av dommene fra Strasbourg og hindre at nye kommer, særlig på området ytringsfrihet.

Møtet kom i stand på kort varsel på bakgrunn av fengslingen av avisen Zamans redaktør samt redaktøren av en annen opposisjonsavis, Cumhuriyet.

Stanset forsøket på å blokkere Facebook

Zaman skrev etter møtet at Europarådet er viktig i Tyrkia. (Redaktøren ble frigitt mens møtet fant sted).

Avisen refererer blant annet til internettplattformen som Europarådet har opprettet i samarbeid med de seks største journalistorganisasjonene i Europa. Der kan disse organisasjonene poste overgrep og trusler mot journalister og faretruende tiltak mot ytringsfrihet.

Dette gir også generalsekretæren formell basis for å opprette sak med det landet saken gjelder. I den korte tiden plattformen har eksistert, er flere saker allerede blitt løst.

Nye journalistorganisasjoner har sluttet seg til fordi de har sett nytten av den.

Zaman viser videre til det arbeidet vi gjør innenfor justissektoren og skriver «det er svært verdifullt at Jagland og hans representanter har muligheter til å drøfte direkte med den tyrkiske regjering».

Opposisjonsavisen sikter nok til hva som allerede er oppnådd innenfor dette feltet.

Det var med vår hjelp at det ble innført en individuell rett til å klage til konstitusjonsdomstolen i Tyrkia og at denne domstolen ved egen lov er forpliktet til å dømme på grunnlag av Europadomstolens rettspraksis.

Tyrkias konstitusjonsdomstol har på dette grunnlag etablert seg som en uavhengig domsinstans, og den har allerede avgitt en lang rekke historiske dommer.

Det var for eksempel denne domstolen som stanset forsøket på å blokkere Facebook og Twitter. 50 000 tyrkere har hittil sendt inn sine klager til konstitusjonsdomstolen.

Ligger ikke i dvale

Når forhandlingene om kapitlene 23 og 24 i medlemskapsforhandlingene mellom EU og Tyrkia kommer i gang, vil alle de viktige spørsmål innenfor ytringsfrihet og justissektor komme opp.

Da må EU forholde seg til Europarådets standarder, slik alle land som blir medlemmer av EU først må oppfylle forpliktelsene under Europarådet.

Menneskerettighetsarbeidet ligger ikke i dvale i andre land, heller. Ett eksempel: På siste møte før jul i Europarådets ministerkomité ble det informert om at generalsekretæren ville gå til det uvanlige skritt å bruke artikkel 52 i Menneskerettighetskonvensjonen.

Det forundrer meg at EU er blitt den eneste referanseramme for dem som analyserer og kommenterer europeisk politikk.

Den gir meg rett til å iverksette egne undersøkelser i medlemslandene. Denne artikkelen er svært sjeldent blitt anvendt, men nå brukes den overfor Azerbajan, som fengsler folk på et grunnlag Europadomstolen mener er politisk motivert.

Generalsekretærens utsendinger reiser straks for å undersøke hva som er galt i rettssystemet der når man ikke engang er i stand til å frigi fanger som den høyeste domsmyndighet i Europa har sagt må løslates.

Bakgrunnen er også at en lang rekke lignende saker kommer til behandling i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Europarådet har nylig intervenert mot kontroversielle lover blant annet på medieområdet i Polen og når det gjelder funksjonen til konstitusjonsdomstolen i landet.

Den polske regjering har nå i et brev til meg erklært at den vil la Europarådets Veneziakommisjon gå igjennom de omstridte nye lovene. Veneziakommisjonen brukes over hele verden innen konstitusjonelle spørsmål. Kommisjonens anbefalinger har stor autoritet, og de blir fulgt.

Moderne grunnlover

Den samme autoritet har Europarådets monitoreringsorganer. Rapportene herfra benyttes av FNs Menneskerettighetsråd som grunnlag for deres dialoger med de europeiske landene.

I disse tider ville det ha vært informativt å lese en tale FNs høykommissær for flyktninger holdt om hvilken rolle Europadomstolen spiller når det gjelder flyktningers rettigheter. Her går han med bakgrunn i konkrete dommer (som skaper rettspraksis) gjennom hvorfor denne domstolen er en meget viktig alliert for Høykommissæren.

Jeg kunne også ha forklart om vårt store arbeid i Ukraina for å få på plass en ny grunnlov og desentralisere styringssystemet, noe det er enighet om er avgjørende for Ukrainas frihet og selvstendighet. Eller om Moldova og Georgia.

De internasjonale konvensjonene ble ikke skrevet for godværsdager.

Det dreier seg mest av alt om å innføre moderne grunnlover og etablere uavhengige domstoler. Uten dette kan man ikke bygge solide samfunn uten korrupsjon og maktmisbruk.

16. januar presenteres forøvrig den mest detaljerte analyse av rettssystemene i våre medlemsland som noen gang er laget.

Den vil legge grunnlag for aksjonsplaner i hvert enkelt land.

Norge i søkelyset

Det forundrer meg at EU, som Norge ikke er medlem av, er blitt den eneste referanseramme for dem som analyserer og kommenterer europeisk politikk.

Mens den organisasjonen Norge selv er medlem av og traktatmessig bundet av, blir oversett.

Akkurat nå er faktisk Norge i søkelyset i Europarådet. Overfor ministerkomiteen i Europarådet ble utviklingen her brukt som ett av flere eksempler på hvorfor jeg har oppnevnt min egen spesialrepresentant til å følge med på hvordan medlemslandene behandler asylsøkerne som kommer til kontinentet.

Ordbruken til den nye integreringsministeren ligner veldig på den som brukes i Ungarn.

Ordbruken til den nye integreringsministeren ligner veldig på den som brukes i Ungarn.

Vi har også friskt i minne at Per Sandberg, nå statsråd, for en stund siden sa at Norge måtte forbeholde seg retten til selv å bestemme om dommer fra Strasbourg skal følges opp.

Og mange har merket seg Stortingets vedtak i innstillingen om flyktningpolitikken, der det heter at internasjonale konvensjoner må tilpasses dagens virkelighet.

Men de internasjonale konvensjonene ble ikke skrevet for godværsdager. De ble skrevet for å beskytte mennesker i slike ulvetider som vi nå opplever.

«Tilpasse til dagens virkelighet» kan lett forstås som et skalkeskjul for å fri seg fra ubehagelige humanitære forpliktelser.


Her kan du lese Stanghelles tekst, som denne teksten er et svar på:

Les også

8 grunner til at Europa går feil vei

Ragnhild Holmås skriver:

Les også

Ordene vi bruker om mennesker på flukt kan bety forskjellen på om vi hjelper dem, ignorerer dem eller setter fyr på mottakene deres

Denne teksten av frivillige i Hellas engasjerte mange i romjulen:

Les også

Jeg klamrer meg fast til et stjålet WiFi. Det er en krig der ute, og noen må fortelle verden hva som skjer

Venstrepolitiker M. Naci Akkøk om Tyrkia:

Les også

Europa må finne en løsning på flyktningkrisen. Men er avtalen med Tyrkias regime virkelig en løsning?

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Europa
  3. Menneskerettigheter