Debatt

Kort sagt, onsdag 5. juli

  • Aftenposten Redaksjonen

Norges Idrettsforbund, 22.juli-minnesmerket og «forholdismen». Her dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Idrett som egotripp for de få

Jeg har jobbet på grunnplanet i idrettens organisasjon i 45 år. Som leder jobbet jeg ut fra ideen om at vi måtte snu organisasjonen på hodet. Den tenkningen skulle styre oss.

I et slikt tankemønster blir det vanskelig å forholde seg til de prioriteringene som gjelder i Norges Idrettsforbund. Det som kommer frem i lyset i disse dager, er selvsagt et resultat av en valgt strategi gjennom mange år.

I august i 2015 åpnet Søndre Høland Idretts- og Ungdomslag sin nye idrettshall med et gulvareal på 2400 m2. Frivillig innsats var suksessfaktoren.

Idrettspresident Tom Tvedt var til stede under åpningen, men nå vet vi at idrettspresidenten med sitt hoff står for noe helt annet enn det vi gjør på grasrota. Vi ønsker ikke at de skal bruke oss for å promotere egen fortreffelighet. De har sikkert også mer lyst til å drive networking med kongelige og en overklasse av eldre idrettsutøvere.

I dag hadde jeg nok argumentert for at Tvedt ikke skulle blitt invitert til åpningen av Søndrehallen.

Trygve Simonsen, Hemnes


En bønn for 22. juli-minnesmerket

I likhet med en stor andel av landets befolkning mener jeg fortsatt at vinnerutkastet i konkurransen om 22. juli-minnesmerket på Sørbråten, prosjektet «Memory Wound», utformet av den svenske kunstneren Jonas Dahlberg, er et genialt konsept som – tross alle naboprotester og senere snuoperasjoner fra tafatte og vinglete politikere – er så kunstnerisk enestående at myndighetene bør skjære gjennom den gordiske knute og la Dahlberg få realisere det landskapsbaserte mesterverket.

Gjennomskjæringen av odden på Sørbråten, med det innfelte publikumsgalleriet og navnene på de omkomne på Utøya inngravert, er samlet sett en genial metafor for den tragedie gjerningsmannen utførte den grusomme julidagen i 2011.

Å skrote dette unike minnestedet, og redusere det hele til et enkelt objekt på Utøya-kaia, utformet av velmenende byråkrater uten kunstnerisk deltagelse (Dahlberg er visstnok invitert inn i gruppen som konsulent), er en fornærmelse mot alt KORO og kunstnerorganisasjonene står for.

Sjelden har læresetningen «det er ingen skam å snu» vært mer passende. Alternativet er at vi går glipp av et kunstverk av internasjonalt format, en makeløs landskapsskulptur som er Utøya-ofrene og deres berørte verdig.

Jonas Dahlbergs prosjekt i Regjeringskvartalet er en annen historie. Det kan behandles uavhengig av «Memory Wound»-saken, selvsagt i nært samarbeid mellom kunstneren selv og det arkitektteamet som Statsbygg gir regulerings- og formgivningsoppdraget.

Jan Carlsen, arkitekt og skribent


«I forhold til»

Erika Ribu ved Institutt for medier og kommunikasjon setter i en kronikk i Aftenposten 25. juni et skarpt lys på den utbredte bruken av uttrykket «i forhold til». Ribu mener «forholdismen» er blitt en plage for mange. Men hva kan årsaken være til at vi stadig tyr til dette uttrykket?

Jeg tror det kommer fra det engelske «in relation to.» «Relation» kan bety både «forbindelse», «slektskap» og «forhold». Her er det altså ikke snakk om noen sammenligning. Vi sier f.eks. at en person «er i et forhold». Uttrykket «in relation to» blir i Kunnskapsforlagets Blå ordbok oversatt med «i forhold til». Jeg tror altså det Ribu mener er feil bruk av uttrykket «i forhold til», er norsk oversettelse av «in relation to».

Om vi ønsker å uttrykke oss tydelig, har vi heldigvis andre muligheter. Vi har jo uttrykket «sammenlignet med» og ellers kan vi si både «stilt overfor», «når det gjelder…» eller «med tanke på…».
Ribu anbefaler alle som ønsker å bidra til et harmonisk liv for sine omgivelser, ikke å bruke «i forhold til». Denne oppfordringen er det lett å slutte seg til.

Lars Amundsen, Oslo

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. 22. juli-minnesmerket
  3. Norges Idrettsforbund
  4. Tom Tvedt
  5. Statsbygg