Debatt

Klimaks nærmer seg i Venezuela: Blir det mer diktatur eller regimeendring? | Aslak J. Orre

  • Aslak J. Orre statsviter, seniorforsker ved CMI i Bergen

Det utspiller seg nesten daglig slag mellom opposisjonen og hæren i gatene i Caracas, skriver Aslak J. Orre. NTB Scanpix / Carlos Garcia Rawlins

Nicolás Maduros grep om makten er stadig mer avhengig av å undertrykke protestene med våpenmakt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Styrkeprøven i Venezuela nærmer seg et klimaks med to konkurrerende folkeavstemninger på to uker. President Nicolás Maduro ønsker å løse landets problemer – eller bare å beholde makten – gjennom valg til en ny grunnlovsforsamling 30. juli.

Men opposisjonen kom ham i forkjøpet og organiserte en folkeavstemning på rekordtid. Søndag 16. juli stemte 7,5 millioner regjeringsmotstandere for den gamle grunnloven.

Venezuela er altså i den absurde situasjonen at Maduro, Hugo Chávez’ arvtager og apostel, vil avskaffe Chávez grunnlov fra 1999, mens opposisjonen forsvarer den innbitt!

Opposisjonsalliansen MUD oppnådde å vise stemmetallet regjeringen (minst) må klare for å ha et minimum av legitimitet for en ny grunnlov. Det får den ikke. Regjeringen har lenge hatt mindre enn 25 prosent oppslutning – grunnlovsideen enda mindre – og vet at den ikke kan regne med mer enn tre–fire millioner stemmer. I motsetning til Chávez’ grunnlovsprosess i 1999, har ikke Maduros grunnlovsprosess nødvendig støtte. I den visshet fremmet han en manipulert ny valgordning.

Les også

Følg debatten om den kritiske situasjonen i Venezuela: På randen av borgerkrig | Frank Rossavik

Maduro velger udemokratiske løsninger

Parlamentet, dominert av opposisjonen, har vunnet styrke siden de daglige, folkelige demonstrasjonene begynte i april. Maduros grep om makten er stadig mer avhengig av å undertrykke protestene med våpenmakt, blant annet ved bruk av væpnede militser som terroriserer regjeringsmotstandere.

Maduro og chavista-regjeringen utgår av PSUV, partiet Hugo Chávez stiftet under sin regjeringstid (1998-2013). Ressursene blir mindre for hver dag som går:

Etter 17 års makt har de stelt i stand en sosial og økonomisk tilbakegang man trolig aldri har sett i nyere tid i Latin-Amerika.

Likevel nyter chavistaene det som er igjen av fattigfolks heltedyrkelse av Hugo Chávez. Regjeringen kan også regne med støtte fra hundretusener av statsansatte.

I tillegg kommer politiet, nasjonalgarden og hæren, som også antas å være lojale mot president Maduro. Støtten hules trolig ut for hver dag som går, men enn så lenge har regimet hjelp fra Cubas mer sofistikerte etterretning.

Dette bildet hvor president Nicolás Maduro hilser sine tilhengere er fra 3. juli og ble sendt ut av presidentpalasset, Miraflores. Reuters/Handout / X80001

Sammenbruddet i konstitusjonell orden

Da opposisjonen vant med to tredjedels flertall i parlamentet ved valget i desember 2015, fylte det utgående chavista-parlamentet høyesterett med lojale jurister med tvilsom kompetanse.

Maduro vingeklippet snart det nye parlamentet og ga budsjett- og lovgivende makt til hans høyesterett av «nikkedukker».

Chavistaene i andre offentlige institusjoner som rikskringkasting, valgkommisjonen, riksombudsmannen Tarek William Saab og riksadvokaten, Luisa Ortega Díaz, handlet også ustanselig partisk.

Les også

Olaf Svorstøl : Venezuela – noen presiseringer

Da Maduro i mars formelt erklærte at høyesterett skulle overta parlamentets myndighet, ble «selv-kuppet» noe overraskende stoppet av Ortega Díaz. Mindre overraskende ble også hennes myndighet fjernet. Listen over grunnlovsbrudd er blitt lang.

Dobbeltmakt?

Etter søndagens suksess søkte parlamentet og MUD å utfordre Maduros styringsmakt: De utnevnte en alternativ høyesterett, kunngjorde generalstreik og snakket om en overgangsregjering. Hvordan de vil bruke makten, forblir usikkert.

Skifter de militære side, eller om noen i hærledelsen ser seg tjent med å styre gjennom krisen, kan Maduros tid som president ende i et helikopter til Havanna.

Les også

Maduro har satt sikkerhetsstyrkene i full beredskap

Om Maduros nye grunnlov blir vedtatt, kan et partidiktatur lik det cubanske bli resultatet. Ingen av alternativene lover stabilitet.

Militær inngripen eller overgangsforhandlinger

Militærledelsen skylder sine stillinger og rikdom til chavistaregjeringen. Men vil generalene stå last og brast med det nåværende vanstyret eller gripe inn mot Maduro og stoppe grunnlovsforsamlingen for å redde chavistaregimet? Vil generalene iverksette en eventuell unntakstilstand for å stoppe folkelige protester? Vil de nødstedte soldatene lystre?

Trykket øker daglig. Kanskje vil noen aksjonere i de neste ukene og føye seg inn landets rekke av ulykksalige militære inngrep i politikken. Imens forhandles det i kulissene om betingelser for chavistaenes maktovergivelse. Det føles som sluttspillet om dette kapittelet i Venezuelas historie er i siste fase.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Brende må be om løslatelse av Venezuelas politiske fanger | Dag Mork Ulnes

  2. Les også

    Hver femte asylsøker til USA kommer fra Venezuela: Indianere ber onde ånder stanse Venezuelas president

  3. Les også

    Bård Larsens Venezuela i rødt og blått

  4. Les også

    Venezuela-debattens krigslogikk | Benedicte Bull

  5. Les også

    Civitas Venezuela-vendetta | Eirik Vold

Les mer om

  1. Venezuela
  2. Folkeavstemning

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Endringen i Venezuela må komme innenfra

  2. KOMMENTAR

    Venezuela på randen av borgerkrig | Frank Rossavik

  3. VERDEN

    Enda to døde i opptøyer i Venezuela

  4. VERDEN

    Venezuela: Opposisjonspartier utestengt fra presidentvalg

  5. VERDEN

    Blodig valg i Venezuela – USA overveier sanksjoner

  6. VERDEN

    Eksperter tror Maduro kan ha iscenesatt det presidenten selv kaller et terrorangrep