Debatt

Ukvalifiserte lærere er kommet for å bli i utkantene | Karl Øyvind Jordell

  • Karl Øyvind Jordell, professor, Universitetet i Oslo
Det er dermed særlig elever på trinn 1–4 i utkantene som vil måtte ta til takke med ufaglærte, blant annet i den viktige første lese-, skrive- og regneopplæringen, skriver innleggsforfatteren.

Hvis ikke lærermangelen skal bli permanent i utkantene, må statsråden gjøre mer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Det er dermed særlig elever på trinn 1–4 i utkantene som vil måtte ta til takke med ufaglærte, blant annet i den viktige første lese-, skrive- og regneopplæringen, skriver innleggsforfatteren.

Ifølge et oppslag i Aftenposten 15. august har annenhver skole ukvalifiserte lærere.

Ifølge det underliggende materialet gjelder dette særlig på mindre steder – over halvparten av rektorene i kommuner med færre enn 10.000 innbyggere har problemer med å rekruttere godkjente lærere.

Dette samsvarer med en dramatisk utvikling i Nord-Norge: Fra i fjor til i år økte andelen ufaglærte lærere med ca. 35 prosent i landsdelen. Et flertall av disse har bare videregående skole.

Ledige plasser

En hovedårsak er selvfølgelig at man har utdannet for få lærere.

Karl Øyvind Jordell.

Her har tidligere statsråd Kristin Clemets krav om minst 3,5 i snitt virket inn: Siden 2005 har man ikke fylt studieplassene på lærerutdanningene. Statsråder fra SV og nå Høyre har ikke justert opptaksgrensen slik at flere kunne komme inn, selv om man ikke ville ha kunnet dokumentere forskjell på en lærer med for eksempel 3,3 i snitt sammenlignet med en som har 3,5.

Fra 2010 er det blitt klart at rekrutteringsproblemene særlig angikk småskolelærerne: På lærerutdanningene for trinn 5–10 var det bare en håndfull tilbud som ikke ble fylt opp, men på utdanningene for trinn 1–7 har gjennomgående mer enn halvparten av tilbudene hatt ledige plasser.

  • Les også: Norge svikter elevene i Finnmark, skriver Aftenpostens kommentator Helene Skjeggestad

Markant verre

Situasjonen er blitt markant verre etter at det i 2016 ble stilt krav om 4 i matematikk for å bli lærer.

Mens det tidligere kunne være et par hundre ledige plasser ved studiestart, var det i fjor 500–600.

Hvis det går bedre i år, vil det ironisk nok skyldes at man har kuttet antallet studieplasser for den lærergruppen hvor problemene er størst, på trinn 1–7.

Siden man for trinn 5 og høyere også utdanner lærere gjennom fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning, opp mot 2000 i året, vil man neppe få alvorlig lærermangel på disse trinnene.

Det er dermed særlig elever på trinn 1–4 i utkantene som vil måtte ta til takke med ufaglærte, blant annet i den viktige første lese-, skrive- og regneopplæringen.

Valgflesk

Hvis ikke lærermangelen skal bli permanent i utkantene, må statsråden gjøre mer enn å gjenta sin trosbekjennelse om at « … de aller fleste steder er fullt mulig å løse dette med kvalifiserte lærere».

Det er det ikke – det viser både den undersøkelsen Aftenposten refererer, og tallene fra Nord-Norge.

For balansens skyld: Arbeiderpartiets forslag fra et par dager siden, om 3000 nye lærerstillinger på trinn 1-4, er verre enn en trosbekjennelse. Ikke bare er det svært fett valgflesk, siden det alt er lærermangel i denne gruppen. Det er også usolidarisk: Et flertall av stillingene ville komme i sentrale strøk og trekke lærere bort fra utkantene.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Lese mer? Her er noen forslag:

Les også

  1. Ap lover 3.000 flere lærere til de yngste elevene

  2. Stopp den vedtatte lærerutdanningen før den ødelegger skolen | Jon E. Bakke

  3. En fraværsgrense som virker | Torbjørn Røe Isaksen

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Nord-Norge