Debatt

Norsk klimapolitikk må innebære en sluttdato for oljenæringen | Hulda Holtvedt

  • Hulda Holtvedt (18), leder i Oslo Grønn Ungdom

Sleipner-plattformen i Nordsjøen. Foto: Bilde: Olav Olsen

Høstens valg må bli et oppgjør med en ukultur der politikere får lov til å tale med to tunger i klimapolitikken.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi har vært veldig heldige i Norge. Tilfeldigvis gjorde olje og gass i våre havområder at vi kunne gå fra å være et middels rikt til et veldig rikt land på rekordtid.

Nå vet vi at forbrenning av olje skaper klimaendringer, og at klimaendringer er livsfarlige. Vi vet også, alle sammen, at konsekvensen av dette kommer til å bli en utfasing av norsk oljeindustri.

Å sette en sluttdato for oljenæringen er derfor ikke idealisme, men pragmatisme. Likevel reagerer de fleste politikere med panikkartet motvilje hver gang temaet nevnes. Sammen med oljelobbyen har de skapt et mantra om at Norge etter oljen blir et trist og fattig land.

Gradvis nedtrapping

Det er en dommedagsprofeti som heldigvis ikke stemmer. Tvert om, alt tyder på at Norge etter oljen kan bli et veldig godt land å bo i. Ni av ti nordmenn jobber allerede med helt andre ting enn olje. Og som SSB poengterer i rapporten “Nedbyggingen av petroleumsvirksomheten” fra 2010: Mesteparten av oljepengene sparer vi i Oljefondet. Vi lever ikke av olje, men av arbeid. Og så lenge vi fortsetter å arbeide, kan vi leve godt også i fremtiden.

Nedtrappingen av oljenæringen må skje gradvis. La oss si over en femtenårsperiode. Parallelt med at vi bygger oljeindustrien ned, bygger vi nye arbeidsplasser opp. I tjenestesektoren, i bransjer som hav- og landbruk, resirkulering og avfallshåndtering, fornybar energi. Vi bruker den unike kompetansen fra oljeindustrien til å bli verdensledende på utslippsfri teknologi. Vi kutter arbeidsgiveravgiften og flytter oljesubsidiene over på grønne næringer.

Foto: Inge Grødum

Ærlige om to ting

Det betyr ikke at “det grønne skiftet” blir en enkel jobb. Samtidig som vi skal ut av oljeavhengigheten, skal vi finansiere en eldrebølge. Det blir dyrt.

Derfor mener jeg vi må være ærlige om to ting. For det første vil vi behøve et høyere skattenivå for å dekke utgiftene i statsbudsjettet. For det andre blir vi nødt til å se på hvordan vi kan innrette velferdsstaten mer effektivt, for å spare penger.

Alle partier i norsk politikk, mitt eget inkludert, kunne med fordel hatt et mer nøkternt forhold til offentlig pengebruk.

Nye utvidelser av velferdsstaten må legges på is. Vi skal ha gode velferdsordninger, men de må være innrettet slik at vi har råd til å beholde dem over tid.

Det bekymrer meg at partiene som er mest opptatt av å få til et grønt skifte, ofte er minst opptatt av å diskutere reformer som kan forberede oss på en tilværelse uten oljeinntekter.

Ikke med i den kule klubben

Ute i verden er “det grønne skiftet” for lengst i full sving. Sverige og Danmark har kuttet utslippene sine med over 20 prosent. Tyskland har skapt 370.000 grønne jobber ved å legge om energisystemet sitt, Kina skal investere 3000 milliarder kroner i fornybar kraftproduksjon, og fornybar energi er nå billigere enn fossilt i mer enn 30 land. Forrige uke ble det også klart at Frankrikes regjering vil ha slutt på leting etter olje og gass.

Norge er ikke med i den kule klubben. Vi er ett av veldig få land i Europa som ikke har redusert, men økt klimagassutslippene siden 1990.

Oljeminister Terje Søviknes utlyser rekordmange nye oljefelt. Som om vi har en spesiell rett til å fortsette å forurense. Vi og Trump.

Les også

Kina skal investere 3000 milliarder i miljøvennlig energi – en stor mulighet for Norge, mener næringslivet

To tunger

Både Høyre og Arbeiderpartiet snakker pent om det grønne skiftet. Samtidig legger de opp til oljevirksomhet i Norge i overskuelig fremtid, og driver sport i å forsvare oljens gode navn og rykte.

Høstens valg må bli et oppgjør med en ukultur der politikere får lov til å tale med to tunger i klimapolitikken.

Man skulle forvente at Venstre og SV ville ta dette oppgjøret med hver sin storebror. Dessverre har begge partier vist at også de er villige til å forhandle bort klima. Deres hovedsaker i valgkampen er henholdsvis lærerløft og barnetrygd. Selvfølgelig viktige saker.

Men at hverken Venstre eller SV stiller som ufravikelig regjeringskrav at oljen må bli liggende i bakken, ødelegger mye av deres klimatroverdighet.

Koselig fritidsaktivitet

Norsk klimapolitikk har vært en koselig fritidsaktivitet man skryter av i festtaler, og driver med litt her og der når man har tid og penger til overs. Det holder ikke. Klimapolitikk handler om å ta vare på det mest fundamentale av alt: menneskenes livsgrunnlag. Derfor må klimahensyn veie tyngre enn alle andre hensyn – også hensynet til vår viktigste næring.

En ansvarlig klimapolitikk innebærer helt ubestridelig at vi avslutter oljekapittelet i norsk historie. Bare da kan vi ta skrittet inn i en fremtid der vi lever av å skape klimaløsninger, ikke klimaendringer.

———————————————————————————————–

Flere meninger om norsk oljepolitikk:

  1. Les også

    Først gjennom leteboring kan en avgjøre om disse områdene inneholder lønnsomme ressurser | Terje Søviknes

  2. Les også

    Statoil har større tro på mirakler enn på fornybar energi | Bjørn Stærk

  3. Les også

    Ingen kan gjenta den norske oljesuksessen. Ikke engang vi selv. | Einar Lie

Les mer om

  1. Klimapolitikk
  2. Fornybar energi
  3. Kraftproduksjon
  4. Oljepenger

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Styrt avvikling av oljenæringen er en dårlig idé

  2. DEBATT

    Fremtidens velferd betales ikke av olje

  3. SID

    De Grønne i Rogaland vil ikke lenger ha en sluttdato for oljen. Det er feil vei å gå.

  4. DEBATT

    På lillejulaften 1969 startet det norske oljeeventyret. Et halvt århundre senere må det avvikles på best mulig måte.

  5. SID

    Klimapolitikken står dønn fast i oljesølet

  6. ØKONOMI

    Hun tror på en fremtid for oljen