Vi bekjemper ulikhet

For å bekjempe ulikhet må vi se enkeltmenneskets utfordringer i alle faser av livet og hjelpe hver enkelt å overkomme dem.

Barn som vokser opp med trygge rammer, har bedre forutsetninger for å klare å stå på egne ben i voksenlivet. Barn som sliter på skolen, greier seg bedre hvis de får hjelp med utfordringene tidlig. Ungdom som sliter med rus og psykiatri, har alle muligheter til å lykkes senere i livet hvis de får riktig hjelp på et tidlig nok tidspunkt. Voksne som falt gjennom sikkerhetsnettet som unge, kan ikke gis opp. De må gis nye muligheter.

De fire partiene som utgjør flertallet på Stortinget, vil ikke alltid være enige i alle detaljer om hvordan ulikhet og fattigdom skal bekjempes, men vi har vist evne og vilje til å bli enige om konkrete prioriteringer og retningen vi skal gå i, en enighet som har gitt – og vil fortsette å gi – gode resultater.

Vi gjør mye

Det er nemlig blitt gjort svært mye for å bekjempe ulikhet i denne Stortingsperioden. Flere barn har fått mulighet til å gå i barnehage fordi vi har utvidet retten til barnehageplass. Rundt 25.000 barn fra familier med lav inntekt har fått rett til gratis kjernetid, og vi har gjort barnehagen billigere for familier med dårlig råd. Vi har mer enn doblet bevilgningene til kvalitetsarbeid i barnehagene. Det er lansert en pakke med 64 tiltak for å få barn ut av fattigdom.

Vi jobber hver eneste dag for å styrke tidlig innsats i skolen og sørge for at elevene lærer mer. Blant annet har samarbeidspartiene øremerket penger til flere lærere i 1. til 4. trinn, tilsammen er det snakk om over 1000 nye lærere. Vi har også reformert lærerutdanningen og stiller tydelige faglige krav for å få undervise i skolen fordi vi tror faglig sterke lærere gir elevene bedre læringsutbytte. Gjennom prosjektet «Aktiv ferie» får barn fra lavinntektsfamilier muligheten til å delta i kultur-, frilufts- og ferieaktiviteter på lik linje med andre familier.

Vi har gjeninnført gratis PC til lese- og skrivesvake elever, en ordning de rødgrønne fjernet. Vi har innført rett til såkalt brukerstyrt personlig assistent for handikappede, et stort løft for livskvaliteten til mange.

Kommunenes arbeid med helsestasjon- og skolehelsetjenesten, rus og psykiatri er styrket med 400 millioner kroner. Det gjør det lettere å fange opp unge som sliter tidlig og gi dem den nødvendige hjelpen. Vi har i tillegg gitt mennesker som sliter med rus- og psykiatri, sterkere pasientrettigheter og sikret at både den økonomiske veksten og behandlingsveksten innenfor disse områdene skal være større enn for somatikk.

Listen kunne vært mye lengre. Men det betyr ikke at vi mener vi er i mål. Det er fremdeles mange viktige grep som må tas for å redusere forskjellene og gi alle muligheter til å lykkes i arbeidsliv eller på andre arenaer. Det vil vi gjøre på bred front – ikke med ensidig fokus på skatter og avgifter.

Vi vil mer

NAV har for lenge vært en tjeneste som har fungert for dårlig. Det er viktig at alle som møter NAV, også får oppfylt sine rettigheter til et godt tilbud som hjelper dem tilbake i jobb bedre enn i dag. Derfor har vi satt i gang arbeidet med å sette NAV i stand til å gi alle som har krav på det, et tilbud som er bedre tilpasset den enkeltes situasjon. Samtidig har vi innført sterkere krav om at aktivitet skal være en regel for sosialhjelpsmottagere, fordi aktivitet er bra for den enkelte og for samfunnet.

Private, med frivillig og ideell sektor i front, gjør allerede et viktig arbeid i bekjempelsen av ulikhet og gir viktige aktivitetstilbud til mange som trenger det. Enten det er sosiale entreprenører som hjelper folk tilbake i arbeid, foreninger som gir barn minner for livet i ferier eller organisasjoner som hjelper mennesker som slit er med rus og psykiatri til å overvinne sine demoner. Vi mener at disse organisasjonene spiller en nøkkelrolle i velferdssamfunnet, og at de må styrkes slik at de kan bidra enda mer.

Rammene for det trygge familielivet bør styrkes. Barn og unge som ikke kommer fra trygge familier, trenger et apparat som kan fange dem opp og støtte opp om dem så de får muligheten til et godt liv. Voksne som opplever at ferdighetene og kompetansen ikke strekker til i møte med et mer krevende arbeidsliv, trenger ikke trygd, men trygghet for at de kan få påfyll av nødvendig kompetanse og ferdigheter slik at de kan komme seg inn i arbeidslivet.

Arbeid virker utjevnende

Det er enkelt å redusere ulikhetsdebatten til et spørsmål om statistiske mål på økonomisk ulikhet. Da kan man argumentere for at økte skatter er det viktigste og mest effektive virkemiddelet for å bekjempe ulikhet. Men det er å gjøre debatten om – og enda viktigere bekjempelsen av – ulikhet en bjørnetjeneste.

La det være hevet over tvil: Samarbeidspartiene vil at de med høyest inntekt skal betale mest skatt. Et omfordelende skattesystem er et viktig instrument for å minske forskjellene mellom innbyggerne i samfunnet, men det er ikke det eneste avgjørende og ei heller saliggjørende. Vi vil stimulere til økt vekst og verdiskaping – slik at det blir flere lønnsomme arbeidsplasser som flere kan få sin egen lønnsinntekt fra.

Arbeidet med å ta Norge gjennom omstillingen slik at det skapes flere arbeidsplasser å gå til, må fortsette. Muligheten til å være selvforsørget er grunnleggende.

For virkelig å bekjempe ulikhet må vi å se enkeltmenneskets utfordringer i alle faser av livet og hjelpe hver enkelt å overkomme dem. Trygge familier, trygge rammer for en god oppvekst, gode skoler og barnehager, et velfungerende NAV og et arbeidsliv med rom til alle er den beste måten å bekjempe ulikhet på.

Flere saker om norsk politikk:

• 10 bud for en ny norsk integreringspolitikk
• Kolberg kritiserer Regjeringens politikk etter terror
• SV vil ikke gi støtte til Støre uten betaling

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
på Facebook og Twitter