Debatt

Kommunistenes motstandskamp er ikke likebehandlet | Lars Borgersrud

  • Lars Borgersrud, historiker
Fem gjenlevende fra Osvald-gruppen, avduket 1. mai 2010 monumentet «Knus nazismen» foran Østbanehallen. Kunstner Bjørn Melbye Gulliksen har laget skulpturen. Flere av sabotasjegruppens medlemmer var kommunister, og mange mener de ikke fikk den anerkjennelsen de fortjente etter andre verdenskrig.

Forsvaret må rydde opp i Krigsdekorasjonsprosjektet så godt det lar seg gjøre, hvis ikke vil det aldri bli ro om saken.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Arnfinn Moland tar i debatten om dekorasjoner i forbindelse med andre verdenskrig til orde for at den beste heder man kan gi motstandsfolk er «å arbeide aktivt for demokratiets verdier, mot ufrihet og ideologisk grums». (Aftenposten 19. januar) At dette arbeidet kom i gang nettopp for å rette opp skjevheter som ble skapt under den kalde krigen avfeier han som politiske intriger i regjeringen i 2009.

Moland er irritert over at «de miljøer som kjente dette fagfeltet best ikke ble kontaktet», i klartekst Hjemmefrontmuseet, hvor han selv har vært direktør. Han er enig i at ingen nye dekorasjoner skal gis. Begrunnelsen er at vedtaket i etterkrigsorganet «Hjemmestyrkenes Råd» fra 1946 var bindende for alle.

Også for dem som ikke fikk være med i dette «rådet», nemlig den kommunistiske motstandsbevegelsen og uavhengige grupper. Og for Narvik-veteranene fra 1940, men bare de norske.

Hvordan defineres «utefronten»?

At det ikke gjaldt for «utefronten» mener han alle må forstå: «Har man ikke skjønt dette, blir debatten meningsløs», skriver han. Med «utefronten» mener han alle de nordmenn i britiske spesialavdelinger som med rette ble dekorert for sin innsats hjemme.

Hvorfor denne definisjonen av «utefronten» ikke gjelder de nordmenn som var tilknyttet sovjetiske spesialavdelinger, som partisanene i Finnmark og sabotørene i Sør-Norge, som også gjorde sin innsats hjemme, kommenterer han ikke.

Likevel kaller han det «likebehandling». At over to hundre kommunister som falt i motstandskampen ikke fikk Krigsmedaljen post mortem, på tross av tindrende klare statutter, ser han stort på. Her må man «overkomme fortiden», skriver han. Likebehandling?

Mistenkeliggjøring

I sitt sluttord avfeier han andre syn på dette som «ideologisk grums, kjennetegnet av desinformasjon med tilhørende postfaktuelle trekk.» Det er med undring man leser slike insinuasjoner og mistenkeliggjøring fra en person som i hele sitt yrkesaktuelle liv har vært i Hjemmefrontmuseet og i tillegg har hatt stillinger som leder av etterretningstjenestens historieutvalg og direktør for Forsvarsmuseet.

Etter de tilbakemeldinger vi får, er han på kollisjonskurs med ikke bare mange vanlige ansatte og tjenestegjørende i Forsvaret, men også med en alminnelig rettsoppfatning.

Da nytter det ikke å gjemme hodet i sanden. Hvis Forsvaret ikke nå starter med å rydde opp så godt det lar seg gjøre, vil det aldri bli ro om saken. Det er ikke riktig at dette er så vanskelig som Moland vil ha det til.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les mer om

  1. Forsvaret
  2. Andre verdenskrig