Hold hasjen fanget

Må vi gjøre de samme feilene som andre har gjort før oss, også når det gjelder avkriminalisering av cannabis? spør Jan Erik Bresil, leder for Norsk Narkotikapolitiforening, Oslo.

Den 22.11.13 skrev Jan Arild Snoen en artikkel om athøyresiden i norsk politikk burde «frigi hasjen» ved å avkriminalisere og skattlegge den. Snoen mener at dette handler om enkeltpersoners frihet og konkluderer på svært tynt grunnlag med at cannabis kun har relativt beskjedne skadevirkninger.

Snoen viser til at Colorado har legalisert salg av marihuana i mindre mengder, og at 58 prosent av amerikanere støtter legalisering i noen undersøkelser. Han ønsker at høyresiden i norsk politikk skal se mot USA. Narkotikaindustrien har enorme økonomiske muskler, og i et så markedsstyrt land som USA vil penger kunne styre mye, for eksempel gjennom mediekampanjer.

I 2011 hadde 28,8 prosent av 10.-klassinger i USA brukt cannabis i løpet av det siste året, i følge National Survey on Drug Use and Health. USA er ett av landene i den vestlige verden med størst narkotikamisbruk, og opinionen blir selvfølgelig farget av dette. I Norge snakker vi om tall på rundt 5 prosent som har misbrukt cannabis blant studenter i dag (ESPAD). Holdningene i samfunnet vårt gjenspeiler heldigvis dette.

Kriminalisering?

Et annet land med store narkotikaproblemer er Storbritannia. Avisen The Independent var på slutten av 1990-tallet med på en kampanje for å avkriminalisere cannabis i Storbritannia. Etter massivt press ble cannabis i 2004 omklassifisert, slik at man ikke risikerte straff for bruk. Rundt 5000 ungdommer ble på den tiden behandlet for psykiske lidelser knyttet til cannabisavhengighet i landet. I 2006 var dette tallet nesten doblet til 9600 ungdommer. Leger og eksperter gikk da ut og advarte om at dagens sterke marihuana kunne være like skadelig som kokain og heroin.

The Independent ba i 2007 om unnskyldning for sin rolle i denne saken på hele forsiden av avisen. Nå er cannabis igjen ulovlig å bruke i Storbritannia. Må vi gjøre de samme feilene som andre har gjort før oss også i denne saken?

Forskning er så mangt, og man finner stort sett støtte for det man ønsker hvis man bruker skylapper. En rangering av farligheten til narkotiske stoffer avhenger for eksempel av hvilke kriterier man legger til grunn. Overdosestatistikker påvirkes av om du registrerer overdose eller kvelning på dødsattesten. Det finnes for eksempel på den ene siden belegg for å si at cannabisbrukere viser økt aggressivitet etter inntak av lave doser. Det finnes samtidig belegg for å si at moderate til høye doser skaper mindre aggressivitet. På den andre siden igjen viser samme studie at disse brukerne får desto større aggressivitet i abstinente perioder (Hoaken & Stewart 2003; Moore & Stuart 2005). Det som er fakta er at det jevnlig dømmes gjerningspersoner påvirket av blant annet cannabis i volds— og drapssaker i Norge. Man kan sjelden konkludere med en direkte årsakssammenheng, siden drap sjelden skjer under forskningsmessige kontrollerte former.

Uavhengig av debatten rundt skadevirkninger er det noen punkter som er vesentlige i kriminaliseringsdebatten. Studier viser at moderat sosial cannabisbruk påvirker piloters evne til å fly trygt hele 24 timer etter inntak. Dette i motsetning til alkohol, som vil være ute av kroppen etter noen timer. Det som er mest skremmende er at nesten ingen av testpersonene følte seg ruset eller påvirket så lenge etter inntak. Kunne de da satt seg bak rattet på en bil? I politiet er det ikke uvanlig at man kan påvise bruk av cannabis i urin nesten to måneder etter jevnlig inntak. Virkestoff som THC lagres i kroppen og ligger der med en kronisk påvirkning. Dette kombinert med kunnskapen om at cannabisbruk reduserer oppmerksomhet, innlærings-, reaksjons- og koordineringsevnen (Khiabani et al. 2006), gjør spørsmålet om kriminalisering svært viktig.

Kriminaliseringen gjør nemlig at en cannabisbruker får prikk på rullebladet når han eller hun blir tatt. Loven sier ikke noe om at straffen må bli bøter eller fengsel. Vi kan fint vinkle straff for bruk av narkotika inn mot tvungen behandling eller andre gode tiltak. Hvorfor er denne prikken på rullebladet så viktig? Jo, fordi man i enkelte stillinger ikke kan ansette mennesker som misbruker narkotika. Med den viten vi har om cannabis kan vi ikke ha soldater med automatvåpen, piloter, barnehageansatte eller politifolk som misbruker cannabis. Hva ville du, Snoen, sagt om noen av dine nærmeste ble skadet i en flyulykke på grunn av at politiet ikke kunne avdekke pilotens narkotikamisbruk?

Kriminaliseringen av narkotikabruk er også nøkkelen til bekjempelse av bakmenn, smuglere og narkotikaselgere.

I dag benyttes lovverket aktivt av politiet for lovlig å skaffe seg tilgang til leiligheter og steder der større kvanta med narkotika lagres. Det er sjelden at de kriminelle går rundt med to kilo hasj i trusa. En annen arena som ville bli rammet er det forebyggende arbeidet med barn og unge. I dag benyttes kriminaliseringen til å avdekke flere hundre mindreårige hvert år som politiet kan overlevere til barnevernet og helsevesenet for behandling.

Samfunnets normer

I tillegg er det viktig at kriminaliseringen sier noe om samfunnets normer og standpunkt. I USA har man sett en økning i andelen unge cannabismisbrukere etter den siste tidens liberaliseringsbølge der. Mange andre land har hatt en nedgang i samme periode. Våre normer er selvfølgelig med på å påvirke våre barn. Cannabisbruk blant norske ungdommer skjer som oftest i forbindelse med alkoholbruk (Pape et al. 2009), og dette er noe av det som gjør det vanskelig å forske på. Skadevirkningsdebatten rundt cannabis kommer vi derfor aldri til å bli enige i, men det som er sikkert er at både alkohol og cannabis er svært farlige stoff på sin måte.

Ville det ikke da vært mer naturlig å diskutere innstramning av alkoholpolitikken i stedet for liberalisering av cannabis?