Legg ned Arbeidstilsynet! | Einar Haakaas

Arbeidstilsynet i Norge kommer til kort i kampen mot hardbarkede kriminelle og sosial dumping i arbeidslivet.

I mai sendt NRK en rystende dokumentar om arbeidsforholdene i en vaskehall i Oslo. Det var påstand om drapstrusler, elendig lønn og helsefarlige arbeidsforhold med arbeidsdager på 12–14 timer. I tillegg ble det hevdet at ansatte ble truet til å hvitvaske penger.

Ansatte tok kontakt med Arbeidstilsynet, som kom på besøk. Basert på skriftlig dokumentasjon fra arbeidsgiveren, ble bedriften frikjent for alle anklagene. Tilsynet fikk oppgitt et navn for et verneombud. At navnet på verneombudet, stikk i strid med reglene faktisk var en av sjefene, fikk ikke inspektørene med seg.

Vil man ikke til bunns i sakene?

Jeg bet meg merke i en uttalelse fra Arbeidstilsynets regiondirektør Ørnulf Halmrast i programmet:

«Det er grenser for hvor langt vi kan sjekke».

Se det, ja. Man vil kanskje ikke til bunns i sakene. NRKs avslørende dokumentar, som viser et passivt arbeidstilsyn, er dessverre ikke unntaket. Gang på gang er det avslørt graverende forhold på norske arbeidsplasser, forhold som tilsynet ikke har tatt tak i.

Vi har et arbeidstilsyn som selv trenger tilsyn, om ikke av lege, så iallfall av våkne politikere.

I blindsonen

Gjennom de siste syv årene har jeg gransket flere hundre kriminelle selskaper innenfor byggebransjen i Norge, og resultatet av dette arbeidet er boken Svartmaling – Kriminelle bygger Norge. Under dette arbeidet har jeg jevnlig sjekket postlistene hos Arbeidstilsynet. Knapt et eneste av de kriminelle selskapene jeg har jobbet med, har fått Arbeidstilsynets søkelys på seg.

Tilsynet, som skal sørge for et ryddig arbeidsliv, har ikke fått med seg noe av dette svarte og kriminelle arbeidsmarkedet. Inspektørene burde ha vært i nærheten da kriminelle slapp til på Forsvarsdepartementet, Skattedirektoratets lokaler, skoler i Oslo og en rekke offentlige byggeprosjekter. Men, nei. Dette har gått Arbeidstilsynet hus forbi.

Kriminelle havner i blindsonen under tilsynets kontroller. Inspektørene stiller formelle krav som timelister og HMS-organisering.
Spørsmål om verneombud er bare fjollete i møtet med alvorlig organisert kriminalitet.

Nåværende lagdommer og tidligere politimester Rune B. Hansen utga boken Arbeidsmiljøkriminalitet i 2010. Konklusjonen hans var at denne typen kriminalitet sjelden blir politianmeldt og ender nesten aldri i strenge straffer. Han peker på at etterforskningen er for dårlig og tar for lang tid.

Et par år senere kom Hansen med denne kraftsalven på en HMS-konferanse i regi av Fellesforbundet:

«Skal du drepe noen i Norge, så gjør det på jobben».

Da vil drapet bli behandlet som et brudd på arbeidsmiljøloven der straffene er minimale.

Bommer på målet

SINTEF lagde for drøye to år siden en rapport om hvordan bedriftene vurderte tilsynets innsats og kontroller. Halvparten av bedriftene svarte at de mente useriøse aktører slipper unna, og at de mest problematiske og tidkrevende bedriftene systematisk blir unngått.

Dette bekreftet flere av Arbeidstilsynets inspektører i samme rapport. De sa at krav om et gitt antall kontroller i løpet av ett år påvirker de temaer som tas opp og hvilke bedrifter de plukker ut til kontroller. Tallmagi i tråd med New public management-tenkning knyttet til krav ovenfra, styrer tilsynet inn i blindspor.

Et par sitater fra noen av tilsynets inspektører i samme rapport er direkte sjokkerende lesning: «Når slutten på året nærmer seg og kvoten ikke er fulgt opp løper du ned til sjappa på hjørnet – ikke til den bedriften som ligger på landet tre timers kjøring unna», sier en inspektør.

En annen inspektør gir uttrykk for denne holdningen: «Kommer vi inn på sosial dumping blir det et helvetes papirarbeid».

Mangler verktøy

Fra 2006 har sosial dumping i arbeidslivet vært et prioritert område for Arbeidstilsynet, men resultatene er ikke like imponerende.

Også internt i tilsynet er det misnøye. I en rapport gjennomført av tilsynet selv fra 2015 svarer kun 16 prosent av tilsynets egne inspektører at deres virkemidler mot sosial dumping er gode nok. De har rett og slett ikke den verktøykassen som trengs for å møte den nye situasjonen som har oppstått med tilstrømning av billig arbeidskraft etter EU-utvidelsen.

Erstatt Arbeidstilsynet med noe mer effektivt!

Globaliseringen av arbeidsmarkedet har endret vilkårene for hvordan vi bør håndheve lover og regler i arbeidslivet. Arbeidstilsynets metoder er tilpasset fortiden, en tid der det norske samfunnet bygde på samhold, ærlighet og tillit. I møte med internasjonale kriminelle nettverk faller dette spinkle bolverket mot arbeidsmiljøkriminalitet sammen som et korthus.

Arbeidstilsynet fungerer i dag på en måte som gir fritt spillerom for de kriminelle.

Samtidig behandles seriøse, som får brorparten av kontrollene, som om de var useriøse.

Det er like greit å legge ned hele Arbeidstilsynet og erstatte det med noe helt nytt som er langt mer effektivt, for eksempel et spesialpoliti.

Her kan du lese noen av de mange artiklene Einar Haakaas skrev om arbeidslivskriminialitet og hvitvasking da han var reporter i Aftenposten - noen av dem sammen med kolleger:

• Siktet for grov kriminalitet: Pusser opp for regjeringen
• Politiet: Må reise straffesak mot 150 personer og firmaer
• NHO-tillitsvalgt i byggebransjen: Siktet av Økokrim
• Mannen bak Aktiv Maler Service: Dømt til fem og et halvt års fengsel
• Fikk 1,2 millioner fra NAV: Solgte 224 biler

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.