Dette kan ikke Norges største idrett være bekjent av| Havnelid og Sagstuen

Tiden er overmoden for å bruke enda mer av sponsorinnflytelsen vår på bedre likestilling i fotballen.

Som tidligere idrettsleder og toppidrettsutøver har vi fulgt sommerens debatt om fotball for kvinner i Norge med stor interesse. Som ledere for en av norsk fotballs største økonomiske partnere, er vi bekymret over det som er kommet frem om mangel på likestilling mellom kjønnene i landets største idrett. Det kan vi ikke sitte rolig og se på.

Med EM-fiaskoen er lokket en gang for alle blitt løftet av et underliggende problem fotballens kvinnelige utøvere har kjent på i flere tiår:

Manglende satsing på nasjonalt toppnivå for kvinner, og en betydelig skjevfordeling av midler mellom kvinner og menn i alle aldre i fotballen.

Bekymringsfull utvikling

Leder i Serieforeningen for kvinnefotball, Hege Jørgensen, beskriver et klasseskille som er i ferd med å bli stadig større. Hun mener at spesielt utviklingen i ungdomsfotballen vekker sterk bekymring. Til Aftenposten sier hun at norske tenåringsjenter som vil satse på å bli best mulig ikke er i nærheten av å ha det samme tilbudet som sine jevnaldrende gutter.

I klubbfotballen er det heldigvis mange som gjør en god jobb. Fotball ville ikke ha vært landets største jenteidrett med 110 000 aktive spillere hvis alt var håpløst. Men, likevel får vi fortsatt høre historier fra foreldre som forteller at jentene deres på ingen måte får de samme vilkår som guttene i klubbfotballen heller.

Det kan ikke Norges største idrett være bekjent av.

Fotballen finansieres også av folket

Uten å gjenta alle momentene i debatten, kan vi slå fast at herrefotballen har enormt mye bedre økonomiske vilkår enn kvinnefotballen. Den har høyere publikumstall, som igjen gir høyere sponsorinntekter og dyrere TV-rettigheter.

Så er spørsmålet om fotballorganisasjonene selv er forpliktet til å jevne ut disse forskjellene – både på toppen og nedover i breddefotballen.
Det burde egentlig være en selvfølge.

Fotballen finansieres ikke bare av sponsorkroner og salg av TV-rettigheter. Fotball finansieres også av folket.

Pengene som hvert år legges igjen hos Norsk Tipping, fordeler staten uavkortet tilbake til samfunnet. Idretten får 2,6 milliarder kroner i spillemidler i år.

Fotballen får alene flere hundre millioner kroner via ulike ordninger.

Vi våger å påstå at spillemidlene gir fotballen et åpenbart samfunnsansvar. Det ansvaret forplikter den til å forvalte jenter og gutters interesser likt, uansett nivå.

Da kan man ikke bruke 322 millioner kroner på spillerutvikling for gutter frem til 2023, mens kvinnefotballen får seks millioner kroner i året til samme formål.

Flyttet sponsorpengene til breddefotballen

Norsk Tipping eies av det norske folket. Det gir også oss et samfunnsansvar. Og mens det er Kulturdepartementet som fordeler spillemidler, har vi selv sponsormidler knyttet til vår kommersielle drift. Disse står vi fritt til å disponere, og samfunnsansvaret vårt vil i årene fremover være førende for hvem vi velger å sponse.

Les denne kommentaren: Ektemenn ser kvinnefotball

I fotballen valgte vi i år å flytte sponsorpengene våre ut av Tippeligaen og over til breddefotballen. Slik når vi allerede mange flere jenter og kvinner. Vi er også hovedsamarbeidspartner for landslaget for kvinner, og er NFFs offisielle samarbeidspartner i NM for både kvinner og menn. Vi finansierer også grasrot-trenerutdanningen, der en uttalt ambisjon er å få flere kvinnelige fotballtrenere.
Det ser likevel ut som tiden er overmoden for å bruke enda mer av sponsorinnflytelsen vår på bedre likestilling i fotballen.

Heldigvis er fireårsavtalen vår med NFF fleksibel, så vi har allerede nå mulighet til å styre innsats og penger mot flere områder som kan bidra til å gi fotball for kvinner bedre forutsetninger. Neste uke møter vi Serieforeningen for kvinnefotball for å diskutere hva vi best kan bidra med.

Så dette er et løfte til norske fotballjenter: Norsk Tipping skal være en aktiv pådriver for å jevne ut forskjellene, og jobbe for at jenter og gutter får like gode utviklingsmuligheter.

Som ledere er vi så heldige at vi er i en posisjon der vi har reell mulighet til å påvirke. Vi skal bruke den godt.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter