Debatt

Livsviktig åpenhet om tvang i psykiatrien | Ina Lindahl Nyrud og Reidun Kjelling Nybø

  • Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag og Reidun Kjelling Nybø, ass. generalsekretær i Norsk Redaktørforening

VG avslørte at norske pasienter bindes fast ulovlig i langt større grad enn det helsevesenets egne kontrollorganer har avdekket, skriver artikkelforfatterne. Foto: Stein Bjørge

Alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien. Men sterke krefter i helsevesenet kjemper likevel imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«For å verne pasientene må vi ikke bare sørge for taushet. Vi må sørge for åpenhet også.»

Slik innledet helseminister Bent Høie en kronikk i VG før jul i fjor. En måned tidligere hadde VG avslørt at norske pasienter bindes fast ulovlig i langt større grad enn det helsevesenets egne kontrollorganer har avdekket.

VG ba om innsyn i tvangsprotokollene og dermed anonymiserte utdrag fra pasientjournalene ved alle landets sykehus. 14 institusjoner ga VG innsyn. Seks nektet og sladdet så mye at opplysningene ikke kunne brukes journalistisk.

Ina Lindahl Nyrud

Reidun Kjelling Nybø Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

Nektet utlevering

Helsedepartementet slo fast at offentlighetsloven gjelder for anonymiserte pasientjournaler, men flere helseforetak nekter fortsatt å levere fullstendige opplysninger om tvangsbruk til VG. De er uenig i gjeldende rett.

Fra Legeforeningen og sykehusjuristene møter vi en argumentasjon som tar utgangspunkt i at man ved innsyn i pasientjournaler pr. definisjon har brutt taushetsplikten – eller står i akutt fare for å bryte den. Vi må minne om at vi her snakker om anonymiserte journaler – det vil si at man ikke skal kunne kjenne igjen enkeltpasienter.

Helsevesenet er ikke i særstilling

Taushetsbestemmelser som verner pasientens personlige opplysninger florerer i helselovgivningen. Men Legeforeningen og foretaksjuristene vil argumentere for at helsevesenet er så spesielt at det trengs egne tiltak her, at offentlighetsloven ikke lenger bør omfatte pasientjournaler.

Men helsevesenet er slett ikke i særstilling når det gjelder å håndtere enkeltsaker med personsensitive opplysninger. Det gjør blant andre politiet, NAV, rettsvesenet og barnevernet.

Ett av argumentene som brukes ivrigst, er ressurssituasjonen ved norske sykehus. Å bidra til offentlighet omkring disse temaene er for ressurskrevende. Lovverket er imidlertid tilpasset denne problemstillingen. Ekstra arbeidskrevende innsynskrav vil kunne avvises i henhold til en egen unntaksbestemmelse i offentlighetsloven.

Underlig

Vi finner det også underlig at man i helsevesenet ikke stoler på at de som er satt til å forvalte opplysninger underlagt taushetsplikt, ikke skulle være i stand til å anonymisere en journal tilstrekkelig. Dersom helsearbeidere ikke er godt nok skolert til å håndtere taushetsplikt, er det definitivt opplæringen som bør forbedres.

Det samme gjelder frykten for at taushetsbelagte opplysninger kan komme på avveie i en klageprosess. Vi kan ikke la skepsis til mulige mangler ved systemet bidra til å oppheve innsynsrettighetene som vårt demokrati er bygget på.

Tilliten til helsevesenet er avhengig av den kontroll som innsynsretten åpner for. VGs avsløringer var bare mulig gjennom en kartlegging via innsyn i anonymiserte pasientjournaler. De offentlige registrene hadde ikke oppdaterte kilder. Vi må forsikre oss om at slik journalistikk også skal kunne lages i fremtiden – til pasientens og samfunnets beste.

Forfatterne er medlemmer av en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet for å vurdere hvorvidt offentlighetsloven fortsatt skal gjelde for pasientjournaler.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Lese mer om psykiatri:

Les mer om

  1. Legeforeningen
  2. Psykiatri
  3. Journalistikk
  4. Taushetsplikt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Dagens kortinnlegg, onsdag 7. juni

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 30. mai

  3. NORGE

    Vil gjøre det enklere for leger å søke i tidligere pasienters journaler

  4. DEBATT

    Dagens kortinnlegg, tirsdag 6. juni

  5. DEBATT

    Enkelte personlige data burde være evig taushetsbelagte | Per Sunde

  6. KRONIKK

    Helseministeren tilslører hva helsepersonell har lov til å søke av informasjon i pasientjournalen