Debatt

Kort sagt, 19. april

  • Redaksjonen

Naturmangfold, Ruseløkka skole, veiutbygging i Nittedal og E18-utbygging. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Økt tømmeruttak kan gi naturtap

«Det ligger et enormt potensial i å bygge en stor, klimavennlig og internasjonalt rettet industri for biodrivstoff fra norsk tømmer», mener Erik Lahnstein i Norsk Skogeierforbund. Konsekvenser for naturmangfold og landskap må med i et slikt regnskap.

Skogen er det økosystemet med dårligst naturtilstand i norsk Naturindeks. Mer intensiv drift vil derfor være dårlig nytt for dem som bor i skogen. Hele 75 prosent av skogene våre har vært flatehugget og omgjort til plantasjeskoger. Selv om norsk skog blir eldre, er andelen gammelskog urovekkende lav – bare 2,4 prosent er over 160 år. I et økologisk perspektiv er skogen bare i konfirmasjonsalder når den er hugstmoden. En slik tidlig hugst har konsekvenser for hønsehauk, hakkespetter, lappmeis, lavskrike, storfugl og andre fugler som foretrekker eldre skog. For mange arter lav, sopp og annet naturmangfold er konsekvensene enda større – listen over truede arter med tilhold i gammel skog er skremmende lang. Og kunnskapen om nøyaktig hvor disse lever, mangler i stor grad.

Gamle trær og død ved er gode indikatorer på tilstanden i skogen. Selv om Landsskogstakseringen viser at andelen død og døende trær har økt i norske skoger, er andelen død ved fortsatt lav og langt fra jevnt fordelt i skoglandskapet. Dagens kulturskoger inneholder kun 15–30 prosent av mengden død ved i lite menneskepåvirket skog. Det kreves mange tiltak for å bedre forholdene for skogens naturmangfold før et nytt «industrieventyr» kan lanseres.

Martin Eggen, Norsk Ornitologisk Forening og Sverre Lundemo, WWF Verdens Naturfond


Ruseløkka skole må ikke rives!

Man kan da umulig rive den flotte og majestetiske gamle Ruseløkka skole, det vil være å skusle bort en vesentlig del av Oslos kulturarv. Skolen er et av Oslos eldste og mest velholdte skolebygg.

Ruseløkka skole og Victoria terrasse ble tegnet av arkitekt Henrik Thrap-Meyer. Den andre nabobygningen er Christiania tekniske skole fra 1889. Det går ikke an å ødelegge en arkitektonisk samlet helhet ved å ødelegge det mellomste leddet!

Ruseløkka ble i 1871 bygget i to etasjer som folkeskole på en høyde i terrenget på grensen mellom representativ vestkantbebyggelse og fattigstrøkene i Vika. Borgerskapets barn og barna fra Vika skulle gå på samme skole. En unik og historisk viktig demokratisering av skolen.

Plasseringen av skolen på denne høyden gjorde den til et virkelig signalbygg, særlig da den også ble påbygget 3. etasje i 1891 og 4. etasje i 1938.
Problemet i dag er både at bygningene er for små og skolegården for liten. Dette kan avhjelpes ved at Christiania tekniske skole legges til, og den muligheten skal være til stede. Og da kan Ruseløkka ærverdige, gamle skole reddes!

Bjarne Stabell, sivilarkitekt og Inger Welhaven Næss, interiørarkitekt


Regjeringens landeveisrøveri

Med et pennestrøk stopper Regjeringen miljøsatsing og sentrumsutvikling i Nittedal.

I Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan er det ikke avsatt midler til RV 4 Kjul–Rotnes. Med dette slår Regjeringen bena under den regionale planen for areal og transport, som de selv påla Oslo og Akershus å utarbeide. I planen er Rotnes utpekt som prioritert tettsted.

Staten har lang tradisjon for å følge opp lokale avtaler og utviklingspakker. Nå trekker de ut pluggen på et prosjekt som er viktig både lokalt og regionalt.

I Nittedal ligger alt til rette for realisering av et nytt og miljøvennlig sentrum. Både sentrumsplan, kommuneplan og kommunedelplan for RV 4 er vedtatt. Men en forutsetning for den videre utviklingen av nye Nittedal sentrum ved Rotnes, er å legge riksvei 4 i sløyfe rundt utbyggingsområdene.

Da Oslopakke 3 ble undertegnet, var det bred tverrpolitisk enighet om at Nittedal ikke kan ha et levende, klimanøytralt sentrum med en hovedvei tvers igjennom. Nå har nittedalssamfunnet god grunn til å være skuffet. Dette er landeveisrøveri fra Regjeringens side.

Hilde Nysten Thorkildsen, ordfører (Ap), Nittedal


Redusert utbygging av E18 blir ikke «vesentlig dyrere»!

Journalisters manglende evne til å sette seg inn i det de skriver om slutter ikke å overraske. 10. april skriver journalist Olav Eggesvik i Aftenposten om utbygging av E18 og hvordan Regjeringen i sitt forslag til NTP har valgt å overse den lokale avtalen om Oslopakke 3. Tre Ap-politikere intervjues om de virkelig kan gå inn for den lokale avtalen, og de spørres blant annet: «Mener du det er lurt å stoppe utbyggingen ved Høvik, noe som fører til et vesentlig dyrere prosjekt?»

Det har i pressen versert et tall fra Regjeringen at første etappe til Høvik vil bli 200 millioner kroner dyrere ved å stoppe utbyggingen, fremfor å bygge helt til Asker med en gang, og at noen flere hus må rives. Jeg antar det er dette beløpet journalisten sikter til.

Saken er denne: Det foreligger en plan fra Lysaker til Asker som er beregnet til 40 milliarder kroner. Planen innebærer blant annet å utvide E18 fra dagens seks gjennomgående felt til åtte felt. Dette gir mulighet for en trafikkvekst inn i Oslo på 40 prosent, som byrådet ønsker å hindre, og som den lokale avtalen legger til grunn. Den omtalte tunnelen forbi Høvik er starten på denne utvidelsen til åtte felt, og den er derfor tatt ut av det man er enige om å bygge i første etappe. Målet er altså å planlegge en redusert utbygging uten at kapasiteten øker, og dette har Statens vegvesen fått i oppdrag å utrede. Dette vil kunne spare kanskje 10 eller 20 milliarder av det opprinnelige beløpet. At første etappe blir 200 millioner dyrere er da bare vekslepenger, og bidrar selvfølgelig ikke til at prosjektet blir «vesentlig dyrere»!

En annen sak er at Regjeringen ikke liker den lokale avtalen, i sin plan har oversett den, og sett helt bort fra en demokratisk prosess mellom Oslo, Akershus og staten. Dersom strekningen Lysaker-Asker skal bygges som opprinnelig planlagt, vil det være riktig å si at første etappe blir 200 millioner dyrere, ved at man ikke bygger Høvik-tunnelen med en gang. Men den lokale avtalen har altså som mål å spare langt mer, og å hindre at biltrafikken vokser med 40 prosent. Hele prosjektet vil nok også kreve langt flere hus revet helt til Asker, dersom den opprinnelige planen gjennomføres.

Paal Sørensen, trafikkplanlegger, VISTA Utredning AS

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Nittedal
  3. E18
  4. Veiutbygging
  5. Nasjonal Transportplan
  6. WWF
  7. Oslo