På vegne av mine enslige mindreårige asylsøkere føler jeg at jeg snakker for døve ører | Bjørn Hareide, verge
Det må gå en øvre grense for hvor lang saksbehandlingstiden i Utlendingsdirektoratet kan være før den blir oppfattet som uforsvarlig.
Som representant for enslige mindreårige asylsøkere er jeg informert om at Utlendingsdirektoratet (UDI) ikke vil foreta nye asylintervjuer før i juni.
To av mine gutter må derfor vente i over 1,5 år før de får forklare seg om hvorfor de måtte flykte.
Øvre grense for saksbehandlingstid
Utlendingslovens paragraf 81 sier at asylintervjuet skal foretas «så snart som mulig». Dette gir selvfølgelig rom for betydelig variasjon i tidsbruk, hvor mange faktorer spiller inn på saksbehandlingstiden.
Det må imidlertid gå en øvre grense for hvor lang saksbehandlingstiden kan være før den, uansett begrunnelse, blir oppfattet som uforsvarlig.
Det blir for enkelt å oppfatte loven slik at den bare gir en oppfordring om å være så rask som mulig.
Det må innfortolkes en ytre begrensning for hvor lenge en sak kan ligge uten at intervju foretas.
Rettssikkerhetsmessig betenkelig å vente
Når UDI fatter sine vedtak om å gi enslige mindreårige beskyttelse eller ikke, legger de avgjørende vekt på asylintervjuet. Detaljer i intervjuet vil kunne være avgjørende. UDI stiller store krav til nøyaktighet i barnets fremstilling.
Det blir rettssikkerhetsmessig betenkelig å vente i 1,5 år med å få barnets fremstilling.
Det er fristende å si at et vedtak som bygger på intervju så lenge etter hendelsen, vil være ugyldig.
At et barn må vente så lenge før det får forklare seg, vil ofte medføre psykiske traumer. Barn har behov for å føle seg sett og bli tatt på alvor.
Vi produserer lidelser for den enkelte og problemer for samfunnet gjennom ekstremt lang saksbehandlingstid.
«Frosset» alle intervjuer
Jeg har ved flere anledninger henvendt meg til UDI for å få guttene mine intervjuet, siste gang i brev av 11. mars. Jeg vedla en attest fra det kommunale helsevesenet, som forklarte situasjonen. Jeg har ingen forventning til at mitt brev blir besvart.
Jeg var heldig. Det er det ikke alle afghanske asylsøkere som er. | Samiullah Sherzad
I april ringte jeg UDI. Barnefaglig enhet i UDI bekreftet at brevet var vedlagt den aktuelle saken. Jeg ble forklart at UDI hadde «frosset» alle intervjuer av enslige mindreårige asylsøkere frem til juni. Dette ble begrunnet med at UDI skulle gjøre seg ferdig med alle saker hvor intervju allerede er foretatt.
Dette er isolert sett en fornuftig prioritering når det ikke er tilstrekkelige ressurser til å gjøre «alt på en gang», men på et tidspunkt blir saksbehandlingstiden frem til intervju uforsvarlig lang.
Overordnede myndigheter må sørge for at UDI har tilstrekkelige ressurser til å tilfredsstille en forsvarlig standard.
Utlendingsforvaltningen er ikke bare UDI. Den inkluderer også departementet og Regjeringen.
Ingen vil høre
På vegne av mine enslige mindreårige føler jeg at jeg snakker for døve ører. Ingen vil høre.
Vi produserer lidelser for den enkelte og problemer for samfunnet gjennom ekstremt lang saksbehandlingstid
Selv en klage til Sivilombudsmannen i april medførte bare at jeg fikk til svar at ombudsmannen ikke har mulighet til å påskynde behandlingen av enkeltsaker så lenge behandlingstiden skyldes den generelle ressurssituasjonen og sakene prioriteres på en forsvarlig måte.
Er jeg den eneste som mener at det må gå en grense for hvor lenge et forvaltningsorgan kan skjule seg bak «så snart som mulig»?
Sivilombudsmannen kan umulig mene at det ikke går en grense noe sted.
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
