Debatt

Kort sagt 7. juni

Dagens korte debattinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Morten Uglum

«Skjønnheten» i Førdefjorden vil ikke bli berørt!

Aftenposten skriver 29. mai: «La deg blende av skjønnheten, for snart er alt borte». Over to fulle sider demonstrerer avisen hvor ille det går når Regjeringen har tillatt «dumping av fint gruvestøv, kjemikalier og tungmetaller» i Førdefjorden.

Vi får også høre at «dyrelivet er spektakulært, det er på øverste hylle av hva vi har i Norge, helt i verdensklasse». Dessverre er Aftenpostens fremstilling fullstendig gal. Bildene i reportasjen har absolutt ingen ting med hvordan dyrelivet er på bunnen av Førdefjorden. Bildene i reportasjen er tatt på maksimum 25-30 meters dyp, mange sannsynligvis enda grunnere, og bestemt mye grunnere enn de 200-300 meterne sjødeponiet skal ligge på.

En video på tvers av fjorden demonstrerer at livet så dypt nede langt fra er så spektakulært som rett under overflaten. Bildene Aftenposten viser er derfor ikke representative for livet der deponiet skal ligge. «Skjønnheten» vil derfor ikke bli berørt!

Halfdan Carstens, Trondheim

Gundersens samrøre

Biologen Kristian Gundersens Uviten-spalte bærer sitt navn med rette. 26 mai bruker han konstruktivisme som eksempel på «moralsk og faglig samrøre». Hans eget fag og spalte ville passet bedre.

Konstruktivisme kan være så mangt. En vanlig forståelse er som studiet av hvordan ulike virkelighetsoppfatninger oppstår.

Selv har jeg studert hvordan enkelte dominerende miljøoppfatninger dannes i kontrast til empirisk kunnskap. Disse blir ofte konstruert og vedlikeholdt av biologer. I en fersk bok (Samisk reindrift, norske myter) diskuterer vi blant annet myten om overbeiting på Finnmarksvidda som lever i beste velgående i medier og politikken. Myten formidles av biologer på tross av at mengden lav på vidda varierer uten noen vedvarende nedgang.

Gundersen har i sin spalte tidligere avvist reindriftens eget kunnskapsgrunnlag som en «overlevning fra hippietiden». Dette er imidlertid erfaringsbasert kunnskap opparbeidet over tid ved prøving og feiling – slik som annen praktisk kunnskap. Mer mystisk er det ikke.

Men når politikere og forvaltning vil bruke reinbeiter til andre formål (gruver, vindmølleparker, hyttefelt, rovviltvern osv.), har man også behov for å presentere reindriften som ødeleggende for miljøet og som irrasjonell. Slike konstruksjoner er mange biologer mer enn villige til å bidra med. Det å late som man bedriver verdifri forskning samtidig som man er ansvarlig for tendensiøs formidling, er etisk langt mer problematisk enn det påståtte samrøret Gundersen tar opp i sin spalte.

Tor A. Benjaminsen, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Hva vil storkommuner bety for demokratiet?

Etter folkeavstemningene ser alle at Jan Tore Sanner får en tøff jobb, og Trine Eilertsen gir uttrykk for sin sympati i Aftenposten 1. juni. I hennes verdensbilde er reformens berettigelse innlysende, og den må gjennomføres med fast ledelse. Det Eilertsen totalt overser, er at bortsett fra økonomer deles ikke hennes krystallklare oppfatning av noe flertall av fagfolk på feltet. Det finne nemlig andre og mer vesentlige sider av saken enn økonomi. Ikke minst er det spørsmål om hva storkommuner vil bety for demokratiet.

Politikerne må vurdere helheten, men ut fra en forståelse av at kommunene danner et av grunnvilkårene for hvordan vårt demokratiske system fungerer og utvikler seg. Tilhørighet og nærhet er vesentlig. Kommunene er ikke bare produsenter og distributører av velferdsgoder.

Per Tore Dalen, Nesodden

Tidsskrifter vil ofte ikke trykke negative studier

Psykolog Jan-Ole Hesselberg påpeker i Aftenposten 1. juni at mange forskningsresultater aldri publiseres (publiseringsskjevhet). Innlegget er viktig, men skjemmes av at det utelukkende gis eksempler fra medisin generelt og legemiddelforskning spesielt. Det kan gi lesere inntrykk av at publiseringsskjevhet ikke er et problem i annen behandlingsforskning som for eksempel psykologiske behandlinger. Det er en illusjon. Psykologen Ellen Driessen har nylig vist at resultatene fra 13 av 55 psykoterapistudier ved depresjon som hadde fått finansiell støtte aldri ble publisert. Tar man data fra disse studiene med i en samlet effektberegning (metaanalyse) fant man at effekten av psykoterapi ved depresjoner var 25 prosent lavere (!) enn det som normalt hevdes. Det tilsvarer konsekvensene av ikke-publiserte legemiddelstudier av behandling av depresjoner.

Det at negative undersøkelser ikke publiseres skyldes ikke nødvendigvis at forskere aktivt skjuler resultater som ikke passer inn i egen ideologi eller sponsors ønsker om å vise effekt. En viktig årsak er at tidsskrifter ofte ikke vil trykke negative studier.

Ulrik Fredrik Malt, professor emeritus, Universitetet i Oslo

Publikum må subsidiere Oslos drosjeeiere

Etter innstilling fra byråd Lan M. Berg (MDG), vedtok byrådet at antall drosjeløyver i Oslo skulle holdes på 1780 stykker.

Avgjørende for vedtaket var Bergs krav om at de 1780 drosjeløyvehavere skal ha et godt utkomme av virksomheten sin – selv om dette går på bekostning av innovasjon, konkurranse og publikums behov. I sum innebærer vedtaket at taxikundene må subsidiere byens drosjeløyvehavere med ca. én milliard kroner årlig.
Sett at Berg ga 100 personer enerett på å selge sykler. Når du oppdaget at prisen på en sykkel var blitt doblet siden i fjor, hadde sykkelselgeren forklart: «Nå har jeg ikke hatt kunder på lenge, og jeg skal jo leve av dette. Derfor måtte jeg doble prisen».

Drosjeløyvehaverne forklarer sine uhemmede prisøkninger med at de skal ha et levbart virke. I takt med stadig lengre venting på kunder, øker de prisen. Og det blir stadig lengre venting på kunder som følge av – nettopp – prisøkningen. Slik lider Oslos drosjemarked en langsom kvelningsdød.

Roger D. Pettersen, taxisjåfør,Oslo

E-sigaretter bør reguleres strengt

I Aftenposten 1. juni skriver Karl Erik Lund og Erik Nord at helseministeren har foreslått at e-sigaretter reguleres som om de var tobakkssigaretter, og de spør om helseministeren bryr seg mindre om røykernes liv enn om andres liv og om han kjenner materialet om e-sigaretter fra England. Helseministeren vil snart sende forslag til Stortinget om at det skal bli tillatt å selge e-sigaretter på det norske markedet. Hvilke regler helseministeren vil foreslå i forbindelse med e-sigaretter, er ikke kjent.

Det foreligger ingen vitenskapelige holdepunkt for at e-sigaretter er mer effektive enn de røykeavvenningsprodukter som allerede er på markedet. Den engelske rapporten fra Royal College of Physicians har flere mangler. Således omtales ikke de mange helseskadelige effektene som kan forårsakes av nikotin.

Erfaringene når det gjelder bruk av e-sigaretter blant unge mennesker er alarmerende både i USA og i Polen, hvor e-sigaretter selges fritt. I USA er det nå omkring dobbelt så mange ungdommer som har prøvd e-sigaretter enn noe annet tobakk/nikotin-produkt. Blant ungdom i Polen brukte 29,9 prosent e-sigaretter i 2013 og mange av disse røyker også tobakkssigaretter. Jeg håper at helseministeren vil foreslå en regulering som vil forhindrer at bruk av e-sigaretter blir en ny ungdomsmote her i landet, på samme måte som snus er blitt.

Tore Sanner, professor em

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Rolness' taktikk er å latterliggjøre motdebattanter

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kjetil Rolness svarer forskeren som holder seg unna innvandringsdebatten på grunn av «noen få personer med spiss penn og hissig gemytt»

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt onsdag 3. mai

  4. DEBATT
    Publisert:

    Sivilisasjonen er truet av islamismen | Terje Tvedt

  5. DEBATT
    Publisert:

    Sekulære fanatikere eller bekymrede islamkritikere? | Shahram Shaygani

  6. DEBATT
    Publisert:

    Det blir ikke beredskap av å spare lønninger | Lill Heidi Tinholt