Selvfølgelig har vi ambisjoner for Oslo-skolen!
Seks rektorer er bekymret for at det ikke satses nok på grunnleggende ferdigheter i Oslo-skolen. Det er det ingen grunn til.
Å lære alle elever grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter tidlig i skoleløpet er et av det rødgrønne byrådets viktigste mål. Tidligere innsats, flere lærere og sosial utjevning har vært vårt mantra, sammen med tillit og faglig handlingsrom for dem som skal gjøre jobben.
Vi har høye ambisjoner for elevene i Oslo-skolen. Skolen skal gi rom for at hver enkelt elev får mulighet til å utforske, prøve og ikke minst feile, og til å føle eierskap til sin egen utdanning.
Jeg tror at det går an å få alle barn, hvert eneste ett, til å få lyst til å få til noe stort. Begrepet «ambisjon» i Oslo-skolen er derfor ikke kun innenfor en snever definisjon av måloppnåelse i noen få fag. Vi ønsker å dyrke frem elevenes talenter og ferdigheter i en rekke ulike fag og ta skolens brede mandat på alvor.
Feirer ikke enkeltskoler med kake
Skolelederforbudet og seks rektorer etterlyser et tydeligere fokus på nasjonale prøver. Vi skal selvfølgelig fortsette å bry oss om dem og analysere dem. Men de som ønsker at vi skal feire årsfremganger på en enkelt skole, slik Høyre ofte har gjort, med kake og mediene på slep, vil bli skuffet. Men jeg tror ikke de er så mange.
Tvert imot har jeg lært av skoleledere her i Oslo at sånt bare virker demotiverende for skoler som gjør alt de kan for elevene sine – uten at det synes så godt i statistikken.
«En utdanning som er rettet mot at elevene skal oppnå noe stort, må støtte elevenes lidenskap og forbedre styrkene deres i stedet for å fikse svakheter og lukke gap,» skriver professor Yong Zhao i serien «Skoleledelse som virker».
Oslo-skolen er en førerløs farkost. Vi er alvorlig bekymret.
900 lærere
Skoler som ikke tar elevenes talenter og interesser på alvor, vil ikke få ut potensialet i dem. Dette vet lærerne.
De vet også at hvis de skal klare å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev, må de ha tid.
I Oslo har vi ansatt mer enn 900 lærere de siste årene. I tillegg har vi sikret at de områdene som har de største utfordringene, også får flest nye lærere og mest ressurser. Det er likevel ikke nok.
I noen områder har elevene så mye stress med seg inn i klasserommene at det står i veien for læring. Derfor vil vi ha et tettere samarbeid mellom skolene og bydelene og nærmiljøet rundt.
Hvis alle elever – uansett hjemmebakgrunn – skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter, kan ikke innsatsen skje i klasserommet alene. It takes a village to raise a child.
Må tenke nytt
Det nye elev- og lærlingombudet Sofie Haug Changezi sier: Vi har ikke dropouts i Oslo-skolen, vi har push-outs.
Når barn og unge mislykkes i utdanningssystemet, får det enorme konsekvenser for dem. Å dytte elever ut av utdanningssystemet koster store summer.
Heldigvis er vi på rett vei. I år er det enda flere enn før som fullfører og består videregående. Men vi må gjøre noe med de store forskjellene mellom skolene våre.
Der Høyre var fornøyd med snittresultater, vil vi gi bedre hjelp og mer penger til de skolene som trenger det aller mest. Målet er å få med også de siste 20 prosentene som ikke fullfører. Da trenger vi å tenke nytt, sammen med elevene.
Vi kan være stolte
Til slutt: Det er ikke riktig at resultatene viser at det går dårlig med Oslo-skolen. Elevene i Oslo gjør det fortsatt bedre enn alle andre fylker i landet på nasjonale prøver.
- Karaktersnittet på 10. trinn har økt sterkt, det samme har elevenes grunnskolepoeng.
- Standpunktkarakterene i videregående har økt i nesten alle fag.
- Vi har fått en sterk økning i andelen som søker yrkesfag, som har vært en viktig målsetting for oss.
- Og på KS’ kommunebarometer klatret Oslo hele 16 plasser fra i fjor. Bare to ganger i historien er Oslo-skolen blitt rangert så høyt.
Vi kan altså være veldig stolte av Oslo-skolen. Sammen kan vi få til enda mer!
