Debatt

Klarer politiet å skille mellom dem som har rusproblemer, og dem som ikke har det? Jeg tror ikke det.

  • Willy Pedersen
    Willy Pedersen
    Professor i sosiologi, Universitetet i Oslo
Hvis politiet sjekker ungdommer på en fest eller russebuss hvor kanskje 15–20 ungdommer er i besittelse av cannabis, kan de da se hvem som er avhengige? spør debattanten.

Lover politiet for mye om rusreformen?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stortinget holdt 16. mars høring om rusreformen. Mange av spørsmålene kretset rundt kjernen i Senterpartiets forslag til Stortinget. Det innebærer at man ikke skal straffeforfølge bruk av narkotika dersom den «har sammenheng med mistenktes avhengighet». Dersom det ikke er slik mistanke, skal en kunne straffeforfølge.

Det er to problemer med Senterpartiets forslag: Det kan for det første bryte med prinsippet om strafferettslig likebehandling. Vi straffer vanligvis handlinger, ikke personer med bestemte kjennetegn.

Her foreslås det altså å straffe noen, men ikke alle, for samme type handling. Jeg mener Stortinget bør be lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet vurdere det rettslige grunnlaget for forslaget fra Senterpartiet.

Kan politiet diagnostisere?

Det andre problemet er knyttet til om det er mulig for politiet å gjøre slike vurderinger. Situasjonene det her er tale om, er korte møter på gaten, på en fest eller russebuss hvor kanskje 15–20 ungdommer er i besittelse av cannabis.

Klarer politiet å differensiere mellom dem som har rusproblemer, og dem som ikke har det, på en forsvarlig måte? Jeg tror ikke det.

Rusproblemer kommer i en rekke former og i glidende overganger, ikke i enten/eller-kategorier. Det er rik dokumentasjon på at politiets «stopp og sjekk»-praksis kan ramme skjevt. Etnisk bakgrunn, sosial klasse, hudfarge og språk kan spille inn.

Vel så viktig: Å diagnostisere mulige rusproblemer hos personer som kan være rusede og lite samarbeidsvillige, ligger langt utenfor politiets kompetanseområde. Selv for profesjonelle i helsevesenet med lang erfaring med rusbehandling er dette krevende, og tar lang tid.

Les også

Aftenposten mener: Politifolk bør ikke villede om rusreformen

Overraskende politisvar

I Stortingets høring om reformen 16. mars ble politiinspektør Rune Solberg Swahn, som var medlem i Rusreformutvalget, spurt om dette: Vil politiet være i stand til å foreta slike vurderinger?

Han svarte at det vil være relativt enkelt, og konkretiserte ved å si at metodene kan være å spørre om vedkommende er avhengig eller har vært til behandling.

Jeg ble overrasket. Det sier seg selv at ungdom raskt vil kunne lære seg at det «riktige» svaret er: «Ja, jeg er avhengig.» Men noen vil kunne gi svaret på en mer overbevisende måte enn andre. Politiet vil måtte bruke skjønn, og konsekvensene for den enkelte vil kunne bli store. Det vil bryte med grunnleggende prinsipper for rettssikkerhet.

Svekket rettssikkerhet

Dette spørsmålet kan bli kjernepunktet i Stortingets behandling av rusreformen. I Politidirektoratets høringsuttalelse støtter de seg i høy grad til nettopp Swahn.

Jeg mener det vil være rimelig å forvente at politidirektør Benedicte Bjørnland klargjør om direktoratet slutter seg til Swahn: Er det mulig for politiet å gjøre slike vurderinger på en måte som er rusfaglig forsvarlig? Vil en kunne identifisere dem som har tegn på avhengighet, gjennom slike metoder som Swahn foreslår? Bør politiet ha dette som oppgave?

Dette vil altså innebære at de som vurderes til å ha slike problemer, ikke skal forfølges strafferettslig. Mener politidirektøren at det ikke er fare for at rettssikkerheten kan bli svekket ved en slik praksis?

Les også

  1. Regjeringens rusreform: Har du forstått det riktig hvis du nå tror at bruk av narkotika blir lovlig?

  2. Fra straff til behandling? Åtte myter om rusreformen

  3. Varsko om rusreformen: Naivt og kunnskapsløst

  4. Skal vi straffe rusmisbrukere «for sikkerhets skyld»?

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Narkotika
  2. Senterpartiet (Sp)
  3. Politidirektoratet (POD)