Debatt

Den norske hytta – fra nærhet til naturen til klimaversting

  • Jin Xue
    Jin Xue
    Førsteamanuensis, Institutt for by- og regionplanlegging, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Hytter og alpinannlegg i Øyer kommune. Foto: Jan Tomas Espedal

Vi mangler en nasjonal hyttepolitikk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Da jeg flyttet til dette landet, var jeg imponert av nordmenns hytteliv. For meg hørtes det luksuriøst ut å ha tilgang til to hus, ett i tettsted og det andre i naturen.

Det er luksuriøst på mange måter. I størsteparten av verden utenfor Skandinavia er det vanligvis bare de rike eller eliter som kan ha flere boliger. I tillegg er vill natur en svært begrenset ressurs som hovedsakelig er tilgjengelig for de rike.

I mange land er denne livsstilen et voksende fenomen som følger av økt rikdom, og dermed annerledes fra den norske hyttetradisjonen.

Hytteeventyret

Den opprinnelige, norske hyttetradisjonen er langt fra luksus. Tvert imot dreier hyttenarrativet seg om primitivitet, et enkelt liv, bort fra det moderne og tilbake til naturen. Det viser seg i de gamle hyttene, som er små og enkle med lav standard.

Det er de sosiale, kulturelle og mentale verdiene i hyttelivet som understrekes og hylles i det tradisjonelle narrativet.

Jin Xue, førsteamanuensis, Institutt for by- og regionplanlegging, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Er narrativet fortsett sant? Neppe.

Det finnes to hyttelivstiler, ifølge en studie fra NMBU om nordmenns hytteliv: den tradisjonelle og den moderne. Den tradisjonelle hyttelivsstilen preges av primitive, små hytter med lav standard. Den moderne preges av større hytter med høy standard.

Det er ikke kun selve hyttene som skiller de to hyttelivsstilene. Studien tyder også på forskjellige motivasjoner, aktiviteter og mobilitetsmønstre som er tilknyttet hyttelivsstilene.

Sammenlignet med primitive hytter blir moderne hytter brukt hyppigere, og man tilbringer mer tid på hytta. Nettopp her viser den moderne hyttelivsstilen større påvirkninger på klimaet, på grunn av større størrelse, høyere forbruk og antall besøksreiser.

Enda verre er det som gjelder aktiviteter utført i hytteområder. Motivasjonen for dem som bruker moderne hytter, er stort sett knyttet til aktiviteter. Det fører til nyere sporter, for eksempel alpint, som er anleggsavhengige og dermed dårlige for klimaet.

Leilighetsbygg og hytter ved Skarsnuten i Hemsedal Skisenter. Foto: Halvard Alvik / NTB

Naturen og klimaet blir ofret

I den tradisjonelle hyttelivsstilen er derimot motivasjonen i stor grad «stedbasert», med mer klimavennlige fritidsaktiviteter som langrenn, fotturer i natur, bærplukking og fisking.

Allerede i dag er den moderne hyttelivsstilen dominerende i norsk hytteliv. Trenden går mot mer modernisering, noe som peker på en hytteutvikling som er skadelig for klimaet.

Selv om den tradisjonelle hyttelivsstilen er mer klimavennlig, er den ikke klimanøytral. Hyttebesøk og lokale aktiviteter er sterkt avhengig av privatbil. Dessuten påvirker hyttebygging klimaet, spesielt fordi en enorm mengde karbon er lagret i den norske grunnen.

Pågående hytteutvikling innebærer et paradoks – ønsket om flukt fra modernitet er nemlig oppfylt av nettopp modernitet. Det er natur og klima som blir ofret. Det tradisjonelle hyttenarrativet er blitt utdatert.

Enorm utbygging av hytter de siste årene har reist mye debatt, særlig om den negative påvirkningen på naturen. Men jeg savner klima som tema i disse debattene. Narrativet om hytter bør oppdateres, slik at man blir mer bevisst og får fremmet en politikk for en miljøvennlig utvikling.

Mangler nasjonal hyttepolitikk

Det er opp til den enkelte kommune å bestemme planlegging og utbygging av hytter. Dermed er det meget sannsynlig at at utbyggingen vil komme ut av kontroll. Det holder ikke å ha et desentralisert plansystem hvis vi ønsker å verne naturen og redusere klimautslipp. Vi mangler en nasjonal hyttepolitikk og arealplan.

Både nasjonal og kommunal klimapolitikk har oversett hytteutbyggingen. I stedet har klimapolitikken primært tatt hensyn til byer og byliv.

Det er motsigende at man lever et byliv på en stadig mer klimavennlig måte, men har et hytteliv som er mer og mer klimaskadelig.

Koronapandemien har økt etterspørselen etter hytter i landet. Trenden kan fortsette etter pandemien hvis arbeidstagere blir friere til å velge hjemmekontor, eller «hyttekontor».

Det kan ventes økt bruk og omfattende bygging av hytter. Det gjør det enda mer nødvendig og aktuelt å utforme en hyttepolitikk, ikke minst for klimaet og naturen.

Les også

  1. Koronakrisen viser mangelen på bærekraft i hyttepolitikken | Bjørn P. Kaltenborn

  2. Hva skjer på Mylla?

  3. Hytteutbygging raserer villmarken. Hvor lenge skal dette få fortsette? | Georg Fr. Rieber-Mohn

  4. Ingen kan leve av urørt natur | Magne Akervold

  5. Advarslene har vært forgjeves, hytteutbyggerne kan gni seg i hendene | Georg Fredrik Rieber-Mohn

Les mer om

  1. Hytteutbygging
  2. Hytte
  3. Klimapolitikk
  4. Klimautslipp