Debatt

Husholdsstørrelse forklarer lite av den høye smitten blant innvandrere

  • Flere forfattere
    Folkehelseinstituttet (FHI)

Kunnskap om årsaker til den høye smitten blant innvandrere gjør det lettere for helsemyndighetene å nå ut til dem som trenger det mest, mener debattantene. Bildet viser Rommen teststasjon i bydel Stovner. Foto: Torstein Bøe / NTB

Valg av statistikkmodell endrer ikke hovedfunn om at sosial ulikhet ikke er en hovedfaktor.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Artikkelen er skrevet av Thor Indseth, avdelingsdirektør, Kjetil Telle, fagdirektør, Ingeborg Hess Elgersma, rådgiver, Anna Godøy, forsker, Bjørn Heine Strand, seniorforsker, Trude Arnesen, overlege og Karin Maria Nygård, seniorrådgiver, alle ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Mange innvandrergrupper har vært svært hardt rammet av pandemien. Nylig publiserte Folkehelseinstituttet (FHI) en rapport som undersøkte betydningen av trangboddhet og andre sosiale forhold for smitte blant personer født i og utenfor Norge.

Denne kunnskapen gjør det mulig for helsemyndighetene å nå ut til dem som trenger det mest.

Selv om enkelte advarer mot at slike rapporter kan føre til økt stigmatisering, mener vi det er avgjørende å ha åpenhet om tilgjengelig kunnskap.

Åpenhet gjør det også mulig for alle å stille kritiske spørsmål ved hvordan vi kommer frem til denne kunnskapen, slik Magne Aldrin ved Norsk Regnesentral gjør i et innlegg i Aftenposten tirsdag 27. april.

Les også

Nye tall om pandemien i Oslo: Mer enn seks av ti pasienter har innvandrerbakgrunn.

Noen innvandrergrupper er mer smittet

Et sentralt punkt i Aldrins kritikk er hvordan vi analyserer trangboddhet som faktor for økt smitterisiko.

I rapporten viser vi at innvandrere ofte bor trangere enn andre, og at folk i Norge som bor trangt, innvandrere eller ei, oftere har hatt påvist covid-19 enn dem som ikke bor trangt.

Men vi viser også at blant alle dem som bor trangt i Norge, er det fremdeles slik at noen innvandrergrupper er langt mer smittet enn norskfødte.

For yrke er det likedan: Det er mer smitte blant drosjesjåfører enn blant andre, men pakistanskfødte eller somaliskfødte drosjesjåfører er mer smittet enn norskfødte drosjesjåfører.

Også bosted har mye å si: Folk i Oslo har vært mer smittet enn folk ellers i landet, og innenfor Oslo har innvandrergrupper vært mer smittet enn norskfødte.

Den høyere smitten i innvandrergrupper tilsier at målrettede tiltak i nettopp disse miljøene vil treffe bedre enn tiltak i andre miljøer med mindre smitte. Dette vil gjelde selv om den egentlige årsaken ikke har noe med innvandring å gjøre.

Husholdsstørrelse ikke forklaringen

I vår rapport undersøkte vi om den høyere smitten blant innvandrere ble borte dersom vi justerte for en rekke forhold, blant annet trangboddhet, yrke og bosted.

Å justere dataene på denne måten betyr at vi beveger oss bort fra den virkelige verden og over i en hypotetisk verden. Der endrer vi den faktiske sammensetningen av innvandrergrupper, slik at sammensetningen blir den samme som for norskfødte.

Målet er altså å se om forskjellene i smitte blir borte dersom for eksempel andelen eldre, menn eller trangbodde hadde vært den samme blant innvandrere som blant norskfødte.

Hvis forskjellen var blitt borte i en slik modell, ville det kunne indikere at tiltakene bør målrettes mot dem som bor trangt.

Våre analyser viste derimot at trangboddhet alene ikke kunne forklare forskjellene.

Gjort nye analyser

Aldrin påpeker en svakhet ved våre analyser, idet vi antar at effekten av trangboddhet ikke avhenger av husholdningsstørrelse. Det er et godt poeng som absolutt er verdt en analyse.

Vi har derfor nå også kjørt analyser for husholdningsstørrelse. Det viser seg at vi får samme konklusjon: Trangboddhet har ingen eller svært moderat betydning som forklaringsfaktor for høyere smitte blant innvandrere.

Det er mange måter å lage statistiske modeller på. Aldrin inviterer til en velkjent debatt innenfor statistikkfaget om styrker og svakheter med såkalt multiplikative og additive modeller.

I data over store befolkningsgrupper med store forskjeller i smitte vil imidlertid slike modellvariasjoner sjelden ha stor betydning.

For å dobbeltsjekke dette har vi kjørt analyser med ulike modeller. Ved bruk av multiplikativ modell ble betydningen av alder, kjønn og bosted noe sterkere, mens betydningen av trangboddhet forble begrenset.

Vi har nå publisert et utvidet metodekapittel samt de ekstra analysene som vedlegg til vår opprinnelige rapport.

Metodevalg endrer ikke konklusjon

Aldrin trekker frem et tenkt eksempel med en person født i Somalia og bosatt i Finnmark, og mener det illustrerer noe av utfordringen med konklusjonen i vår rapport.

Vi mener eksempelet nok ikke er så godt. Aldrin forutsetter nemlig i sitt eksempel at mennesker lever stedfaste liv, og at sosial omgang utelukkende er geografisk betinget.

Men slik er det jo ikke. For eksempel kan det være at denne personen kan ha et noe større og fullt forståelig behov for å reise til for eksempel Oslo, Lund eller London for å besøke slektninger enn det som er vanlig for personer i Finnmark.

For å konkludere: Personer født utenfor Norge er betydelig hardere rammet både når det gjelder påvist smitte og innleggelser, og dette kan bare i begrenset grad forklares av forskjeller i observerte sosioøkonomiske forhold.

Dette hovedfunnet består også etter at vi legger til husholdningsstørrelse, og etter at vi bytter fra additiv til multiplikativ modell. Vi takker for innspillene og vil legge tilleggsanalysene til rapporten som et vedlegg.

Les også

  1. Hvorfor er koronasmitten så høy blant minoriteter? Vi trenger grundige analyser.

  2. Ni ganger så høy smitte blant pakistanere. Hvorfor?

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Smittevern
  3. Innvandring
  4. Folkehelseinstituttet