Debatt

Utepilsmas

Utepilsmas er det motsatte av solidaritet! mener Harald Munkvold.

Hvorfor er helsetopper så aktive i dette utepilshysteriet?

  • Harald Munkvold
    Harald Munkvold
    Pensjonert ruskoordinator, Helse Førde
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

To ord kommer man ikke utenom i dagens mediebilde: utepils og gjenåpning. Er disse fenomenene nødvendige betingelser for hverandre?

Hverken helsepolitikere eller fagfolk problematiserer eller drøfter faglige konsekvenser av denne merkelige symbiosen!

Avisoverskrifter av «krigstyper» lyser mot oss:

  • «Gjenåpningen av Norge har startet»: Bryggen er fredag kveld stappfull av bergensere som endelig får smake årets første utepils. (NRK)
  • «Ingen utepils i midten av april – men barnehagene kan kanskje åpne snart» (Aftenposten)
  • «Klemme, dra på hyttetur og drikke utepils: Dette gleder TA-leserne seg til å gjøre når koronakrisen er over» (Telemarksavisa)
  • «Nyter sola og en utepils» (Sandefjords Blad)

Nakstad, Solberg og Høie

Ille blir det når dr. Espen Nakstad fra Helsedirektoratet lar seg forføre til å uttale seg om utepilsen av VGTV. Overskrift: «Nakstad om utepilsen»

Her svarer han om utepilsen knyttet opp mot vaksinesituasjonen (og at det er en sammenheng her), om flerstegsmodellen for gjenåpningen og om utepilssituasjonen i London!

Statsministeren svarer også om utepilsen på ulike pressekonferanser.

Helseministeren blir spurt om han ikke misunner helsetopper i Danmark som nå kan ta seg sin utepils. Han gir grundig svar.

Jeg som har brukt hele yrkeskarrieren til å hjelpe personer med rusproblemer, vil komme med noen faglige innvendinger mot at helsetopper er så aktive i dette «utepilshysteriet».

Kos og myter

Utepilsmaset bidrar til å alminneliggjøre alkoholbruk og å gjøre det attraktiv. Konsekvensen for dem med alkoholrelaterte problemer er økt egenstempling av å være annerledes.

Helseministerens bidrag til «utepilsmaset» tegner for meg et bilde av en minister med manglende oversikt over eget fagområde.

Stigma og normalisering av alkohol vil oppleves som «drikkepress». Risikoen er tilbakefall til problematisk alkoholbruk.

Utepilsmas er det motsatte av solidaritet! Dessuten: Dr. Nakstad skulle være kjent med alkoholforskning som sier at «kos» knyttet til alkohol er en av alkoholens mange myter.

På spørsmål sier de fleste at «kosen» med utepils dreier seg om én til to halvlitere, altså et beskjedent alkoholinntak. Alkoholmengden i et par halvlitere drukket over noen sene ettermiddagstimer, kan knapt merkes fysisk.

«Kosen» er altså et psykologisk fenomen mer enn et fysiologisk fenomen. Man kan derfor ha en hvilken som helst drikk i halvliterglasset for å oppnå samme «kos»!

Helseministerens bidrag til «utepilsmaset» tegner for meg et bilde av en minister med manglende oversikt over eget fagområde.

Tallenes tale

Helse Stavanger skriver i sin rapport «Alkoholintervensjon i sykehus» (2017):
«Alkoholrelaterte helseproblemer er en viktig årsak til redusert helse og livskvalitet. Bruk av alkohol kan være en direkte eller indirekte årsak til mer en rekke helsemessige og sosiale skader.»

Alkohol er en medvirkende årsak til mer enn 60 somatiske sykdommer. Det er den vestlige verdens tredje største årsak til sykdom og tapte leveår, ifølge Folkehelserapporten 2014.

Personer med høyt alkoholforbruk har ofte flere psykiske sykdommer, som depresjon og angstlidelser, i tillegg til svekket fysisk helse. De har òg en økt risiko for tidlig død.

Fakta og moralisme

I Norge har det i perioden 1990–2010 vært en økning i rusrelaterte sykehusinnleggelser på 44 prosent. Antall sykehusinnleggelser med alkoholrelatert hoveddiagnose har hatt en betydelig økning fra 4131 innleggelser i 2004 til 6064 i løpet av 2012.

Statens institutt for rusmiddelforskning sier at tallet for alkoholrelaterte sykehusinnleggelser kan være høyere, fordi sykehusinnleggelser ved voldsskader, selvmordsforsøk eller ulykkesskader kan være alkoholutløste. Dette kommer ikke frem av diagnosen.

Gi meg Landsmoderen tilbake!

Ansvarlige politikere og helsetopper burde sette journalistenes rop om utepils inn i en faglig og faktaorientert ramme, uten «moralisme». Landsmoderen Gro Harlem Brundtland behersket dette!

Gi meg Landsmoderen

Her et utdrag fra en av Brundtlands taler i 1988:

«De fleste innser at alkoholbruk har skadevirkninger ... Vi må si klart fra at det er ikke bare gjennom misbruk, men også gjennom bruk av alkohol at vi pådrar oss helseskade og utsetter oss sterkere for ulykker.

Vi kan ikke skyve problemene fra oss med unnskyldninger om at alkoholens negative virkninger rammer andre som drikker mer enn meg selv.
Vi vet at det er en direkte sammenheng mellom omfanget av alkoholskader og utbredelsen og totalforbruket i befolkningen. ...

Derfor blir alle brukere målgruppe i edruskapspolitikken hvis vi skal lykkes med å få forbruket ned. Solidaritetsprinsippet må settes i fokus.»

Nettopp: solidaritet i fokus! En ruspolitikk basert på solidaritet med dem som sliter, snakket Gro ofte om.

Jeg tror nok hun ville sagt at alt dette maset om utepils er usolidarisk selvopptatthet totalt uten forståelse for forholdet mellom alkohol og uhelse. Uten forståelse for at maset rammer dem som sliter med alkoholproblemer.

Gi meg Landsmoderen tilbake!


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Øltørste briter ga klirrende mynt i kassen for gjenåpnede puber

  2. Debatt: Koronadrikkingen bør få varsellampene til å lyse

  3. Byrådet kutter avgift for utepils

Les mer om

  1. Alkohol
  2. Utelivsbransjen
  3. Helsepolitikk
  4. Gro Harlem Brundtland