Høyt spill i Doha når partene forhandler om fred i Afghanistan
Først på agendaen for den afghanske regjeringen står våpenhvile. 2020 har vært et like voldelig år som 2019.
Mye står på spill nå som Taliban sitter sammen med Kabul-regjeringen i Qatars hovedstad Doha. Forhandlingene vil trolig trekke i langdrag og kan få en brå slutt hvis partene ikke klarer å bli enige om dagsordenen og rammeverket for samtalene. Gjennom de første møtene har Taliban fått redusert antall punkter i rammeverket, men det er fortsatt ingen enighet.
Mye står også på spill for USA og deres utsending Zalmay Khalilzad, som har spilt en svært aktiv rolle. Trump-regjeringen ønsker seg en avtale før valget i november.
Våpenhvile?
Først på agendaen for den afghanske regjeringen står våpenhvile. 2020 har vært et like voldelig år som 2019. Taliban vil ha årsakene til krigen (les: USAs invasjon) til debatt og en klar avtale i Doha før våpenhvile er aktuelt. Som resultat av en rekke militære seire i 2020, har de opparbeidet seg betydelig selvtillit, som alle observatører kommenterer.
Regjeringens forhandlere, High Council for National Reconciliation (HCNR), stiller i Doha med en resolusjon fra Loya Jirga-en (rådsforsamling i Kabul 7–9. august) i bagasjen. De 3200 delegatene samlet seg om 25 punkter, blant annet om å holde fast ved grunnloven, nasjonal uavhengighet og støtte til de væpnede styrkene.
Flere berørte løslatelsen av 400 «høyrisiko-fanger», som ifølge punkt 6 ikke skal kunne slutte seg til Taliban-styrkene igjen. Hvordan dette skal sikres i praksis, er uvisst.
Taliban i Doha vil ha problemer med å godkjenne HCNRs utgangskrav. I Afghanistan er ikke Taliban en samlet front. Ubekreftede meldinger tyder på at misnøyde grupper innen Taliban har sluttet seg til IS, som er relativt sterke øst i Afghanistan. Taliban-ledelsen har for øvrig nektet å ha noen befatning med attentatforsøket mot visepresident Emrullah Saleh 9. september, der ti mennesker ble drept og han selv såret.
Forsiktig optimisme foran Afghanistan-forhandlinger
Regjeringens forhandlere
Hvem er det så som møtes ved forhandlingsbordet i Doha? På regjeringssiden finner vi en variert gruppe folk med ulike politiske posisjoner, noen fra ekstremisthold. Den består av 18 menn og fire kvinner. Ni av forhandlerne er under 50, resten eldre og i stand til å huske en tid (1970-årene) med fredeligere forhold i hjemlandet.
Delegasjonen har visse dynastiske trekk idet tre er sønner av tidligere mujahedin-ledere (krigsherrer). To yngre medlemmer er kjent for å utfordre konservative krefter: Nader Naderi, tidligere sentral i den afghanske menneskerettskommisjonen (AIHRC) og ledende parlamentariker Fawzia Koofi, hvis mann døde etter Taliban-tortur. Selv ble hun såret i et attentatforsøk 15. august. Et flertall av medlemmene har høyere utdanning og kommer fra 17 av Afghanistans 34 provinser.
Konflikten mellom president Ashraf Ghani og motkandidat i to presidentvalg Abdullah Abdullah blusset opp igjen etter at Abdullah offisielt ble utnevnt til leder for HCNR. Ghani var rask med å vingeklippe Abdullah og gjøre sin venn Masum Stanakzai, tidligere forsvarsminister og leder av det nasjonale sikkerhetsrådet NSD, til forhandlingsleder.
For virkelig å gni det inn, understreker Stanakzai ifølge Afghanistan Analyst Network at Abdullah må forelegge forhandlingsresultatet for en ny Loya Jirga. Internt skal han ha sagt at Abdullah og hans råd egentlig er overflødig.
Taliban-forhandlerne
På Taliban-siden av forhandlingsbordet sitter bare menn, alle over 40 år, et stort flertall med religiøse titler. Fem har sittet fengslet i Guantánamo Bay, én i det USA-kontrollerte Bagram-fengslet utenfor Kabul. De fleste er utdannet ved religiøse skoler og stammer fra sørlige provinser.
Delegasjonsleder er Talibans skyggejustisminister Abdul Hakim. Nestlederen har ledet Talibans politiske kontor i Doha. Andre tungvektere er Maulawi Abdul Kadir, som var statsminister fra Taliban-tiden før 2001 og Anas Haqqani, fra den beryktede Haqqani-gruppen, som har stått bak mange av de store terrorangrepene i Kabul.
Begge delegasjoner rommer medlemmer av ekstreme Hezb-i-Islami. I 2017 sluttet partileder Gulbuddin Hekmatyar seg til regjeringssiden i Kabul, etter å ha kriget mot regjeringen i 16 år som uformell alliert med Taliban.
Fange-kontroverser
Blant fangene regjeringen har løslatt, finnes en gruppe som er kjent for sine høyprofilerte angrep: Fem deltok i angrepet på Intercontinental Hotel i Kabul (2018), der 40 ble drept og den norske forskeren Arne Strand ble hardt skadet. Én deltok i bombeangrepet nær den tyske ambassaden i Kabul i 2017.
Blant fangene er også mannen som tok livet av den norske journalisten Carsten Thomassen (2008) og den franske hjelpearbeideren Bettina Goislards drapsmenn (2003).
President Ghani fikk imidlertid godkjent disse løslatelsene av Loya Jirga i august. Dette var et av Talibans vilkår for at forhandlingene skulle komme i gang. Avgjørelsen har sittet langt inne, men både regjering og opposisjon, samt det internasjonale miljøet rundt Afghanistan har valgt å akseptere den.
Alle tropper ut?
Et ufravikelig krav fra Taliban er at USA trekker ut alle sine styrker. De forhandler nå likevel med regjeringen de i årevis har kalt «nikkedukker for USA». Joe Biden, som kan bli USAs neste president, har ikke gitt noen garantier om tidsramme eller full tilbaketrekning. Uten en slik garanti vil Taliban neppe godta våpenhvile.
Et annet viktig punkt i avtalen mellom USA og Taliban fra februar i år var at Taliban skulle garantere slutt på terroren fra andre ekstremister, som rest-Al Qaida og IS. Om de er i stand til å innfri dette kravet, er høyst usikkert.
Men hva er folk flest opptatt av? Ifølge Tolo News prioriterer 79 prosent i en fersk meningsmåling fred og sikkerhet over alle andre spørsmål. Undersøkelsen har nær 5000 svar. Bare syv prosent vil ha et emirat (Talibans foretrukne styreform), mens 75 prosent ønsker en republikansk styreform.
21 prosent setter menneskerettigheter øverst og 19 prosent kvinners rettigheter. Dette i et utvalg der bare en femtedel av svarene kom fra kvinner. En knapp tredjedel (32 prosent) vil ha gjeldende grunnlov som grunnlag for fremtidens legale strukturer. Like mange er villige til å endre grunnloven noe i forhandlingene, mens en fjerdedel avviser grunnloven som basis.
Satser på enighet
Det er langt frem til fredelige tilstander. Tirsdag rapporterte Tolo News at 29 afghanske soldater var drept av Taliban de siste 24 timene. Et ukjent antall Taliban-soldater skal også være drept. De siste to ukene har om lag hundre sivile måttet bøte med livet.
Det mest interessante med forhandlingene er likevel gjentatte utsagn fra begge parter om at de virkelig satser på komme frem til enighet. Taliban-talsmann Mohammad Naeem understreker at det finnes «problemer», uten å spesifisere. Delegasjonsleder Abdullah benyttet femte dag i Doha, da man ennå ikke var i nærheten av å bli enige om rammeverket for samtalene, til å fremheve grunnlovens ukrenkelighet, demokrati og kvinnenes rettigheter.
Ironisk nok hadde afghanske medier samtidig en gladnyhet om stor økning av kvinner både i hæren og politiet. Nok en rød klut for Taliban.
Kilder: Afghan Analysts Network (AAN): «Two Parties Too Wary for Peace? Central questions for talks with the Taleban in Doha», 11.9.2020.
Pajhwok News Agency: «Biographies of intra-Afghan peace talks negotiators», 10.9.2020.
Tolo News: «75% of Surveyed Afghans in Favor of Republic», 20.9.2020.
Tolo News: «29 Soldiers Killed in Taliban Attacks Amid Doha Talks», 22.9.2020.
