Frykten for sterke jenter | Isra Zariat

Vi følger meningssterke minoritetsjenter med stor interesse. Dessverre er det andre som også følger med, skriver debattanten.

Stadig flere minoritetsjenter deler tanker og meninger. Men fortsatt er det for mange som skremmes til taushet.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det skjer stadig vekk. Minoritetsjenter forsvinner eller blir tause. Iblant legger vi merke til det, særlig når det rammer noen som har vært veldig synlige før.

Men ofte registrerer vi nesten ikke at noe er annerledes.

Selv når vi gjør det, stiller de fleste av oss heller et spørsmål for lite enn et for mye. Vi kan uansett bare ane hva som har skjedd.

Men utviklingen er likevel positiv. Stadig flere sterke og uavhengige minoritetsjenter tar nå bladet fra munnen og nekter å finne seg i den sosiale kontrollen de og andre utsettes for.

Antallet støttespillere øker både i og utenfor minoritetsmiljøene. Det snakkes med rette om en bølge som bare vokser i styrke.

Skremmer kvinner til taushet

Vi følger de mest kjente stemmene på sosiale medier med stor interesse. Vi elsker å se hvor frittalende de er når kontroversielle temaer settes på dagsorden.

Men dessverre er det også andre som følger med. Folk med helt andre hensikter enn å vise sin støtte.

De kommer med grov sjikane, og det trues både med vold, drap og seksuelle overgrep. Enkelte utsettes også for voldelige angrep, av fremmede på gata eller av sine nærmeste i sitt eget hjem.

For mange er dessuten sosial utstøtelse en underliggende trussel når de utfordrer miljøet. Også det er med på å skremme flere kvinner til taushet.

En skal være uhyre tøff for å motstå et slikt press, spesielt når man ikke opplever særlig mye synlig støtte.

Så derfor føyer mange seg, av frykt for konsekvensene. Veldig mange minoritetskvinner har opplevd lignende ting. Noen av de har du hørt om, men de fleste som rammes er personer som aldri har vært i medias søkelys.

Jenter tar endelig definisjonsmakten selv

Det kan være naboen din som sa noe som krenket de andre i miljøet, og ikke lenger forlater hjemmet sitt med mindre hun må.

Det kan være kusina di som pleide å kle seg slik hun ville, men som nå plutselig fremstår engstelig og forknytt.

Det kan være en venninne på skolen som du får beskjed om å holde deg unna, kun fordi hun sa noe som provoserte patriarkatet. Og det kan være en tom skolepult når skolen begynner igjen etter ferien.

Jentene tar endelig definisjonsmakten selv.

Selv om det fremdeles i stor grad er tabubelagt for jenter med muslimsk bakgrunn å snakke høyt om den sosiale kontrollen som foregår både i det offentlige rom og bak lukkede dører i deres hjem, så har foregangsfigurer som Deeyah Khan og Afak Afgun motivert mange jenter verden rundt til å tømme sine hjerter og fortelle sine historier, f.eks. gjennom det digitale tidsskriftet Sisterhood Magazine.

Det er herlig å se så mange minoritetsjenter uhemmet dele sine tanker og meninger, for tidligere har man ofte følt at det er alle andre enn jentene selv som prater om dem.

Jentene tar endelig definisjonsmakten selv.

Dette er uhyre viktig, for mange av oss har fått høre at vi ikke skal prate høyt om kontrollregimet som styrer livene til så mange minoritetsjenter. Søsterskapet og samholdet skaper en følelse av trygghet og styrke som gjør det langt lettere å føre kampen videre. Og den kampen skal vi vinne.

Isra Zariat er fast bidragsyter for magasinet Sisterhood. Hun satt i panelet som mandag kveld diskuterte ære og skam i minoritetsmiljøer.


Vi anbefaler også:


PODKAST: Tre skamløse minoritetsjenter forteller

— Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå, skrev Nancy Herz (20) og Sofia Srour (21) på Si ;D. Sammen med Amina Bile (17) diskuterer de skam og ære i denne podaksten. Bile ble så inspirert av Srour og Herz at hun selv valgte å stå frem som skamløs.

Hør den med ett klikk her: