Er trossamfunn legitime kikkere? | Hilde Langvann

12 år gamle barn blir spurt om de lever et liv i henhold til kyskhetsloven, om de har tenkt, følt eller gjort noe av seksuell art.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

En av de mange rettighetene barn har i henhold til Barnekonvensjonen, men som vi kanskje ikke tenker så ofte over, er barns rett til et privatliv.

Et overdrevent sexfokus

Mange som har vokst opp i lukkede, dels lukkede eller ytterliggående religiøse miljøer, har erfart at livet i menigheten har utfordret denne rettigheten.

For eksempel så er det å ha hemmeligheter, få nye interesser eller ha venner utenfor menigheten, blitt oppfattet som en provokasjon.

Seksualitet er også noe som omfattes av retten til privatliv, men svært mange som har vokst opp i lukkede eller dels lukkede miljøer, har opplevd at dette ikke er blitt respektert. Tvert i mot har mange opplevd et overdrevent sexfokus fra menighetens side, gjennom avhør og kontroll av ungdommene.

Verdighetsintervjuer av 12-åringer

I et trossamfunn er det tradisjon for såkalte verdighetsintervjuer av barn før de kan gå inn i trossamfunnets tempel. I den forbindelse blir barna fra de er 12 år gamle spurt om de lever et liv i henhold til kyskhetsloven, om de har tenkt, følt eller gjort noe av seksuell art.

Hvis barna forteller at de ikke oppfyller kravene til renhet, vil de bli utsatt for grundigere avhør av det som har skjedd for å få fram alle detaljer. Barna går gjennom slike intervjuer minst to ganger i året fra de er 12 år gamle fram til de er voksne.

Avhør og kontroll av seksualitet

Mange av våre brukere med bakgrunn fra ulike trossamfunn har opplevd å vært inne til lignende «sex-avhør» i menigheten, samt at foreldre og menighet har utøvd sterk sosial kontroll av deres seksualitet:

  • En 15-åring som hadde fått kjæreste, ble avhørt om hvilke seksuelle aktiviteter de hadde gjort sammen, hvilke stillinger som ble brukt og om hun hadde likt det.
  • En 14 år gammel jente hadde fra en velmenende eldre tilsynsmann i menigheten fått spørsmål om hun hadde begynt å kjenne spesielle følelser "der nede".
  • En annen ung gutt fikk direkte spørsmål om onani, og selv om han nektet for at han hadde dette "problemet", så gjentok tilsynsmannen spørsmålet om og om igjen.
  • En 16 år gammel jente opplevde at foreldrene anga henne til menighetens eldste for å ha hatt sex etter at de hadde funnet ut at hun brukte tampong, da de mente at bruk av tampong betydde at hun ikke lenger hadde jomfruhinnen intakt. Dette førte til et avhør hos menighetens tilsynsmenn om hvorvidt hun hadde hatt sex eller ikke.
  • En jente opplevde å bli ekskludert fra trossamfunnet fordi hun hadde vært alene med en gutt uten anstand, noe som var regelen i trossamfunnet. Ved å være alene med gutten hadde hun satt seg i en situasjon som kunne ført til seksuell omgang.
  • En publikasjon fra et trossamfunn skrev blant annet: «Demonene fryder seg når mennesker gjør noe som Jehova har forbudt. Demonene liker for eksempel at en gutt og en jente leker med hverandres kjønnsorganer. Vi vil ikke at demonene skal få noe å fryde seg over, vil vi vel?»

Ære og skam - også i kristne miljøer

Sterk sosial kontroll av medlemmer er vanlig i alle trossamfunn som er preget av kollektivistiske verdier. Hensynet til gruppen er viktigere enn hensynet til individet. Gjør man noe positivt som enkeltperson, vil det gi hele gruppen ære.

Motsatt, gjør man som enkeltperson noe negativt, vil det påføre hele gruppen skam og tap av anseelse. Vi ser her en beskrivelse av en såkalt æreskultur, noe mange forbinder med ikke-vestlige religiøse minoriteter i Norge, men som også gjelder mange norske kristne miljøer.

En alvorlig krenkelse av barns rettigheter

Den sosiale kontrollen av barns seksualitet er en alvorlig krenkelse av barns rettigheter. I tillegg til å være et rettighetsbrudd, så skaper dette også langsiktige skadevirkninger for mange. Som en av våre brukere uttalte:

«Jeg har vært gift med min kone i over 20 år, men føler stadig skam over at jeg har lyst til å ligge med henne. For lysten var jo en prøvelse fra Djevelen, lærte vi.»

Ingen trossamfunn har rett til å vite noe om et barns seksualitet. Barn har rett til et privatliv, og seksualitet er en del av dette. Avhør av barn vedrørende seksualitet, onani og «syndige tanker» er ganske enkelt uhørt.

Hvis vi ønsker det beste for våre barn, bør det heller formidles til dem at seksuelle følelser er naturlige og sunne, fremfor å bidra til å skape et angstfylt forhold til seksualitet gjennom å knytte naturlige følelser til noe som er skittent og skammelig.

Twitter: @HildeLangvann

Hjelpekilden Norge er en frivillig organisasjon som gir hjelp og støtte til mennesker som bryter ut av religiøse grupper og samfunn.

Her er flere sterke artikler om religion og sosial kontroll over barn og unge:

Først en ung kvinne (20) som startet en av årets store debatter:

Så to profilerte komikere: