Debatt

Kronikk: USA er vår viktigste allierte. Det forholdet stikker dypt. Det vil forbli sterkt. | Jonas Gahr Støre

  • Jonas Gahr Støre, leder i Arbeiderpartiet

Presidenten Trump vil opptre annerledes enn presidentkandidaten Trump. Den forsonende takketalen onsdag morgen var et første hint om det, skriver Jonas Gahr Støre. Foto: Gorm Kallestad / Evan Vucci / TT / NTB Scanpix

Valget av Donald Trump er et sjokk. Men fremtiden formes alltid av optimistene, av dem som også ser muligheter og åpninger. Det er vårt lodd nå.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Valget av Donald Trump som ny president i USA, overrasker og uroer. Som presidentkandidat har Trump truet med å senke terskelen for å bruke atomvåpen, trekke USAs støtte til allierte som Sør-Korea og Japan, starte handelskrig med Kina, bygge en mur mot nabolandet Mexico og å si opp klimaavtalen fra Paris.

Han har uttalt seg nedsettende om kvinner, muslimer, funksjonshemmede og flere til. USA er vår viktigste alliert. Mange nordmenn er derfor engstelige. Det er lett å forstå.

Tre spørsmål peker seg ut i kjølvannet av Trumps valgseier:

  • Hva er de dypeste røttene for det sinne mange av Trumps støttespillere føler?
  • Hvordan vil en Trump-administrasjon påvirke det internasjonale samfunnet?
  • Hva blir konsekvensene for norsk utenrikspolitikk og vårt forhold til USA?

Jonas Gahr Støre Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Vi skal i dagene som kommer bruke mer tid på å trenge inn i bakgrunnen for valgresultatet. Men vi kan allerede slå fast at det er et dypt splittet folk som nå har sagt sitt.

Har mistet tilliten

Bak protestvalget ser vi et USA hvor forskjellene har økt svært raskt siden 1980-tallet. Stemmegivningen viser at by står mot land. Hvite står mot minoriteter. Det velstående, optimistiske USA står mot arbeidsfolk som jobber mer enn før, har samme lønn som for 15 år siden og som sliter med å betale boliglånet, helseforsikringen og collegeutdannelse for barna sine.

Mange føler at deres tradisjonelle identitet er truet, ikke minst av innvandring og utrygge nabolag. Svært mange har mistet tilliten til den amerikanske staten, og til demokratiets virkemåte. På 1960-tallet hadde 80 prosent av alle amerikanere tillit til myndighetene. Nå er andelen 20 prosent.

Vil øke forskjellene

Trump er derfor et symptom både på en ulikhetskrise, en identitetskrise og en politisk tillitskrise i det amerikanske samfunnet. Og det triste er: Det han har presentert som løsninger gjennom valgkampen vil, dersom hans innenrikspolitiske agenda blir omsatt i praktisk politikk, etter alt å dømme gjøre vondt verre.

Han vil, med støtte i et republikansk flertall i både Senatet og Representantenes hus, for eksempel føre en skattepolitikk som gir store skattekutt til dem som allerede har mest fra før. Fire år med høyrepolitikk vil bare øke forskjellene i USA.

Det amerikanske protestvalgets røtter handler om mer enn sosiale forhold, økonomi og et utrygt arbeidsmarked. All politikk er, som kjent, «lokal». Særegne amerikanske forhold teller. Men vi forstår ikke protestbølgen som «Brexit» og valget av Trump er en del av, om vi ikke anerkjenner den dype følelsen av urettferdighet som nå hjemsøker den vestlige verden.

Protest i mange land

Det er ikke lenger bare skremselspropaganda å sammenligne vår tid med mellomkrigstiden. Da gikk sosial uro og økende forskjeller over i høyrepopulisme og proteksjonisme.

Det er en ubehagelig sammenligning. Men den gjør i hvert fall meg enda sikrere på at rettferdig fordeling, trygt arbeid og god utdannelse og velferd for alle er selve nøkkelen til å demme opp for den frustrasjonen som nå velter over i protest i mange land.

Det handler om folks opplevelse av rettferdighet, og for politikkens del, om de vi velger er i stand til å styre. Så til Trump og det internasjonale samfunnet, hva kan vi vente oss?

Spekulasjonene over hvilke følger valget av Trump vil få, spenner vidt. Enkelte går så langt som å se valget av Trump som «starten på slutten på NATO».

Forsonende takketale

Presidenten Trump vil opptre annerledes enn presidentkandidaten Trump. Den forsonende takketalen onsdag morgen var et første hint om det. Han vil, ikke minst i sikkerhetspolitikken, måtte skaffe seg gode rådgivere og han vil møtes av et sterkt og stort embetsverk.

Flere av Trumps uttalelser om NATO har vært kjennetegnet av at kandidaten Trump ikke har arbeidet mye med sikkerhetspolitikk. NATO-alliansen vil fortsatt være viktig for å ivareta amerikanske interesser. Å spekulere i NATOs endelikt vil være å undervurdere de moderate kreftene i amerikansk utenrikspolitikk, også i det republikanske partiet.

Likevel må vi regne med at valget av Trump på mange områder får konsekvenser for det internasjonale samfunnet. Alt blir ikke som før.

Mest tankevekkende

En ny administrasjon skal på plass, den må vise sine planer og sine kvaliteter.

I dag spør mange om hvordan en nyvalgt president med liten politisk erfaring vil håndtere uforutsette og kompliserte sikkerhetspolitiske kriser. Min nærkontakt med mine kolleger, utenriksministrene Rice og Clinton fra 2005 til 2012, lærte meg mye om hvor mange saker den amerikanske utenriksledelsen må håndtere, til enhver tid, alltid. Det krever omfattende kompetanse, og det finnes i USA. Men presidenten har det avgjørende ordet.

Det mest tankevekkende er likevel de krisene vi enda ikke kjenner til. Vi minnes terrorangrepene 11/9 i 2001 som overrumplet USA og som dannet bakteppet for at daværende president George W. Bush gikk til krig mot Irak i 2003.

Utenrikspolitikk er en krevende kombinasjon av å holde fast ved prinsipper og posisjoner, og løpende tilpasse seg en verden i forandring, og aller helst greie å ligge i forkant.

Internasjonalt klimaarbeid

Innen det internasjonale klimaarbeidet har USA i Barack Obamas andre presidentperiode vært en avgjørende pådriver. Det er vanskelig å se at Trump kan eller vil føre det arbeidet videre – selv om han skulle løpe fra løftene om å trekke USA helt ut av Parisavtalen eller kutte all støtte til klimatiltak i USA.

EU, Kina og andre store land må nå ta mye mer av ansvaret for å drive det internasjonale klimaarbeidet videre de neste fire årene.

Handel

På handelsområdet har Trump lovet å beskytte amerikanske jobber. Men det er grunn til å tvile på at Trump, som lovet, vil gå til handelskrig mot Kina. For på dette området spriker USAs interesser.

Det frihandelsregime som nå er under angrep i mange land, også av Trump, har jo ikke minst tjent amerikanske bedrifter svært godt. Det vil begrense Trump.

Det er derfor et sammensatt bilde vi ser konturene av. Presidenten Trump vil ganske sikkert moderere seg. Men han vil sette en annen internasjonal agenda for USA på viktige områder som klima og handel. Og mest av alt: Usikkerheten for det internasjonale samfunnet er nå stor, både når det gjelder hvordan en Trump-administrasjonen nærmere vil opptre og hvilke hendelser som vil teste Trump mest.

Derfor var da gjennomgangstonen fra de fleste regjeringer verden over i går, mest av alt avventende.

Hva så, Norge?

USA er vår viktigste allierte. Det forholdet stikker dypt. Det vil forbli sterkt. Vår holdning må fortsatt være at vi skal samarbeide nært og profesjonelt med skiftende administrasjoner i Washington. Vi må nå knytte nye kontakter i Trumps administrasjon, uavhengig av politiske meningsforskjeller.

Samtidig kan valget av Trump gjøre andre samarbeidspartnere for Norge enn USA, enda viktigere. Selv om Norge står utenfor EU, må vi nå stå enda tettere sammen med europeiske allierte i EU, ikke minst gjelder det Tyskland. De deler våre verdier og deler vårt grunnleggende syn på viktige områder i internasjonal politikk som klima og menneskerettigheter. Et tettere nordisk samarbeid, også innenfor forsvars- og sikkerhetspolitikken, er også nærliggende.

En bred og aktiv utenrikspolitikk blir nå enda viktigere for Norge.

«Nå er alt mulig. En verden kollapser foran øynene våre», tvitret en fransk ambassadør onsdag. Det er lett å forstå fortvilelsen mange føler. Det er ikke til å komme fra at de som på det europeiske kontinentet jublet mest over Trumps valgseier, er de som står lengst fra oss politisk, som Viktor Orbán i Ungarn, Marine Le Pen i Frankrike – eller Ulf Leirstein i Frp.

Valget av Trump er et sjokk. Men fremtiden formes alltid av optimistene, av dem som også ser muligheter og åpninger. Det er vårt lodd nå.

Twitter: @jonasgahrstore

Les mer om

  1. USA-valget 2016
  2. Donald Trump
  3. USA
  4. Internasjonal politikk
  5. USA-valg 2016