Debatt

Vi advarer mot egobistand! | Anne-Marie Helland

  • Anne-Marie Helland, generalsekretær, Kirkens Nødhjelp

All norsk bistand må ha fattigdomsbekjempelse og utvikling som mål, og dette må gjenspeiles i statsbudsjettet, skriver Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Her er Helland avbildet i en flyktningleir nord for Mosul i oktober i år. KIRKENS NØDHJELP

Kirkens Nødhjelp ber om at asylutgiftene over bistandsbudsjettet gradvis fases ut.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Man skulle tro all bistand gikk til å bekjempe fattigdom og å skape utvikling. Dessverre er det behov for å minne politikerne på dette når statsbudsjettet nå diskuteres i Stortinget. Selv i bistandsbudsjettet tenker vi mest på oss selv. Vi vil ha bistand på de fattiges premisser!

Asylutgifter

For det første ligger andelen av bistandsbudsjettet som går til flyktninger i Norge fremdeles på et historisk høyt nivå. Mer enn hver tiende bistandskrone brukes på flyktningetiltak i Norge. Sett bort fra fjoråret, har vi i år den høyeste andelen asylutgifter på bistandsbudsjettet på 20 år.

Menneskeverdet må alltid stå i sentrum, og vi skal selvsagt ta i mot flyktninger på en skikkelig måte, men det er uholdbart at det går på bekostning av fattige og sårbare mennesker i andre deler av verden.

Kirkens Nødhjelp ber om at asylutgiftene over bistandsbudsjettet gradvis fases ut.

Bidrar ikke direkte til redusert fattigdom

Det høye nivået på flyktningtiltak i Norge over bistandsbudsjettet er del av et bilde der regjeringen åpner opp for at bistand brukes til stadig flere formål som ikke nødvendigvis bidrar direkte til redusert fattigdom.

Bistandens intensjon står dermed i fare for å uthules.

Det er nemlig også slik at regjeringens prioritering av egne sikkerhetsinteresser setter bistandsresultatene i fare.

Vi ser en tendens til at bistanden innrettes mer etter Norges egne interesser. Interessen for å hindre at folk på flukt kommer til Norge og vårt eget behov for sikkerhet i en utrygg verden, synes å være et av motivene i dette budsjettet.

  • Les også: Regjeringen vil at Norge skal være det landet i verden som bruker mest bistandspenger innenfor egne grenser.

Men det er ikke slik bistandspengene skal brukes. Vi må være med på å skape løsninger som gjør det mulig å bli værende i hjemlandet sitt fremfor å hindre folk i å dra. Et eksempel på slik bistand er vår utdanning av somalisk ungdom. I Puntland i Somalia har vi gitt hundrevis av ungdom yrkesopplæring, og sysselsettingsprosenten etterpå er opp mot 80 %!

Som Somalia er mange av landene som mottar norsk bistand, såkalte sårbare stater. Der finnes det få raske løsninger, til det er problemene for komplekse. Vi må innse at utviklingen vil ta lenger tid, og velge de løsningene som gir varig endring og som er til det beste for menneskene i landet.

Bistand på de fattiges premisser!

Det er mye snakk om rapportering og krav til resultater, noe vi setter stor pris på. Men la oss få én ting klart: hva slags resultater er det vi ønsker? Hva er det som skal måles og hva er det bistanden skal føre til?

All norsk bistand må ha fattigdomsbekjempelse og utvikling som mål, og dette må gjenspeiles i statsbudsjettet. Det er vi ikke trygge for at det gjør nå. Det må rettes opp i budsjettforhandlingene som nå er i gang. Vi vil se bistand på de fattiges premisser!

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Nødhjelp
  2. Fattigdom
  3. Bistand

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Det er uakseptabelt å bruke bistand som pisk | Anne-Marie Helland

  2. KRONIKK

    Bistand er ikke nok, næringslivet må med

  3. DEBATT

    Minoritetene må ut av mørket - bistanden må tilpasses for at den skal gjøre nytten

  4. KOMMENTAR

    Et forsvar for «énprosentgnålet» om bistand | Andreas Slettholm

  5. DEBATT

    Regjeringen svikter flyktninger i «nærområdene»

  6. KRONIKK

    Mangler det 190 millioner eller vilje til reform?