Debatt

Skal du tale rusmisbrukernes sak, må du kjenne dem godt og vite hva du snakker om | Michel Mateos

  • Michel Mateos, miljøarbeider, Stiftelsen Retretten
Sturla Haugsgjerd (til høyre) vil fremstå som talsperson og med såpass brukererfaring fra narkomiljøet i sentrum at det er naturlig å bruke sprøyter og halspulsåre i sin retorikk, blandet med andre fine ord en vanlig leser må slå opp for å skjønne, skriver Michel Mateos.

Hvor mye vet Sturla Haugsgjerd om det tunge rusmiljøet?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg har vært gjennom 30 år med heroin ned i byen, kjenner smitt og smule og er drittlei amatører som står frem og sier ting som gjør vondt verre i det ruspolitiske, forebyggende arbeidet som gjøres.

Rusforskerne Linn Gjersing og Ayna Johansen stiller gode spørsmål rundt medienes fremstilling av rusavhengige. De trekker frem et portrett av vestkantgutten Sturla Haugsgjerd som eksempel, og påpeker at slike saker ikke fanger opp de belastningene som generelt preger gruppen som handler på de åpne russcenene. De spør om dette kan være med å tabloidisere debatten i en slik grad at den skader de rusavhengiges sak mer enn den gavner den.

Flink med ord

Sturla Haugsgjerd, som er talsperson for brukere og pårørende i Foreningen tryggere ruspolitikk, har svart så godt han kan, og det er ikke første gangen. Han er flink med ord og til tider retorisk god. «De fleste som bruker stoff, gjør det ikke via en sprøyte i halspulsåren. Kan vi ta innover oss det?», bruker han som en overskrift på sitt tilsvar til Gjersing og Johansen i Aftenposten 26/10.

Nei, de fleste begynner ikke med halsen, men på hender og armer, litt rundt på kroppen, ned på føtter og ben, og på «en god dag» brukes halsen, men da må få hjelp av en du stoler godt på og som kan sette skuddet skikkelig, uten at halspulsåren punkterer eller at du drar på deg ett bomskudd som i etterkant gir infeksjoner. En slik person finnes ikke ofte i miljøet og er sesongbetont, da du må ligge på bakken, noe gjør seg best på sommeren. Etter at halsen er brukt opp, er lysken neste, og da med grønne nåler, dvs 40 mm lange.

Jeg lurer på hvor mye Haugsgjerd egentlig vet om det tunge narkomiljøet i sentrum.

Vil fremstå som talsperson

Han vil fremstå som talsperson og med såpass brukererfaring fra narkomiljøet i sentrum at det er naturlig å bruke sprøyter og halspulsåre i sin retorikk, blandet med andre fine ord en vanlig leser må slå opp for å skjønne. Skal du tale rusmisbrukernes sak på vegne av deg og alle andre brukere nede i byen, så må du først kjenne dem godt og vite hva du snakker om.

Tidligere i oktober fortalte Sturla Haugsgjerd til Aftenposten at han brukte heroin fordi han kjedet seg, og at moren til tider kjørte ham ned til Oslo sentrum for å handle. Ingen jeg kjenner blir kjørt ned til byen av mutter`n, og jeg kjenner heller ingen som bruker heroin for at de kjeder seg. Det er mer alvorlig enn som så.

Dette er så langt fra rusmisbrukeres hverdag at det ikke virker ekte.

Mitt inntrykk er at Haugsgjerd pynter på hverdagen som rusmisbruker, og det fremstår arrogant for tunge brukere. Vi føler ikke at han representerer oss, og det oppleves fornærmende mot en gruppe som allerede sliter skikkelig. Vi trenger ikke en amatørs utsagn for å fremme saken for oss i det ruspolitiske arbeidet.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Få med deg tidligere innlegg i denne debatten:

Forskerne Ayna Johansen og Linn Gjersing skrev i Aftenposten: Som rusforskere er vi bekymret over tabloid journalistikk om rus

Sturla Haugsgjerd svarte: De fleste som bruker stoff gjør det ikke via en sprøyte i halspulsåren. Kan vi ta inn over oss det?

Deretter svarte Johansen og Gjersing følgende: Finnes det en høy andel «skjulte», ressurssterke og ikke-injiserende brukere som handler i Brugata? Vi tror ikke det.

Les mer om

  1. Sturla Haugsgjerd