- Ytringsfriheten ikke umistelig

• Humane henrettelsesformer og forbud mot bruk av tortur har betydd langt mer for vår sivilisasjon enn trykkefriheten, mener Dag Solstad.

— Jeg stiller meg helt likegyldig til ytringsfriheten, slik man naturlig gjør overfor selvfølgeligheter, og jeg er ikke i stand til å se for meg en fremtid hvor det oppstår en situasjon hvor jeg blir fratatt retten til å ytre meg, sa Dag Solstad i Litteraturhuset. Der fremførte han det omdiskuterte essayet han skrev i siste nummer av Samtiden.Forfatteren frykter konsekvensene av å dyrke ytringsfriheten som en hellig idé som står over alle ideer, konsekvenser han mener allerede nå har vist sin ødeleggende kraft. Slik som når ytringsfriheten benyttes når Se og Hør har tatt bilder fra vielsen mellom et kjent norsk kunstnerpar, mot deres egen uttrykkelige vilje.

Skaper bråk.

— Var du innstilt på at essayet ville skape så mye bråk, Dag Solstad?- Nei, jeg var ikke det, men andre ventet at det ville skape bråk.- Spissformulerer du deg kort og godt fordi du mener ytringsfriheten misbrukes på tull og uvesentligheter?- Jeg spissformulerer meg ikke, men jeg mener ytringsfrihetsbegrepet misbrukes på slikt du spør om, sier Solstad.I går fortalte forfatteren at han føler seg ytterst ufri, ja åndelig kneblet, når han befinner seg ute i det offentlige rom nå, og observerer hvordan man "i hysteriske ordelag er villig til å slå vakt om ytringsfriheten og verne våre umistelige verdier".

Ikke umistelig.

— Da er det jeg får lyst til å si: Ytringsfriheten er ikke umistelig. Den er et gode, men ikke et umistelig gode. Den trenger ikke å vernes i fredstid. I fredstid, slik som nå, i våre land, trenger den å bli angrepet på det skarpeste, slik at vi atter kan se klart, skjelne mellom stort og smått, mellom viktig og uviktig, mellom det umistelige og likegyldige, kort sagt å snu opp ned på de verdier som ytringsfrihetens forkjempere har prøvd å presse på oss de siste 10-15 årene, ja faktisk før det var en eneste imam i Norge, sa Solstad.

Sensur eller ei.

Forfatteren fremholder at bøkene overlever - sensur eller ikke sensur. - Man bør altså ikke overdrive trykkefrihetens betydning for dem som har skapt vår europeiske kulturs mesterverker, enten det er i skjønnlitteratur eller gjennom vitenskapelige avhandlinger. Det er klart at mer humane henrettelsesformer og forbud mot bruk av tortur har betydd langt mer for vår sivilisasjon enn trykkefriheten, selv om trykkefrihet er grunnlag for siviliserte reformer. Og det er som et slikt grunnlag vi bør se trykkefriheten og bekjenne oss til den. Ikke for dens betydning for det frie ordet i seg selv.

Påtvunget.

— Uten at det trykte ordet hadde vært en nødvendig forutsetning for å kunne fremme kritikk av gjeldende samfunnsregler og lover, som grusomme henrettelsesmetoder og utstrakt bruk av tortur, hadde det ikke vært noen spesiell stor sak å kjempe for trykkefrihet. Derfor skal man holde trykkefrihet og ytringsfrihet langt fra hverandre. Trykkefriheten er historisk sett en oppsiktsvekkende og påtvungen innrømmelse i Kongens navn. Gjennom den tilkjennegir staten at den godtar kritikk av seg selv og sine gjerninger. Trykkefriheten er altså en tilkjempet reform. Ytringsfriheten derimot, er makthavernes, og ikke minst deres tjeneres egen feiring av at de ble påtvunget denne suksessrike reform, sier Solstad.

- Blodig alvor.

Etter opplesningen ble det åpnet for noen innlegg fra salen. Anders Giæver, leder i den norske PEN-klubben, er uenig med forfatteren: - Ytringsfrihet er blodig alvor i store deler av verden. Og Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk er selv blitt truet på livet: - Bøker overlever uansett innhold, men gjør forfatterne? spurte han. - Dette foredraget har ingen relevans i en seriøst debatt om ytringsfrihet. Jeg vil minne om den afghanske journalisten som er truet med dødsstraff for å ha sagt noe myndighetene ikke liker, sier førsteamanuensis Lars Gule. Dag Solstad kommenterte ikke noen av innleggene.

Hva synes du om Solstads uttalelser?

Per Edgar Kokkvold, Norsk Presseforbund:

— Litt underlig at en forfatter i Litteraturhuset går til angrep på ytringsfriheten. Jeg holder ytringsfriheten hellig.

Tommy Sørbø Kunsthistoriker: - Jeg setter ytringsfrihet som den aller viktigste siden ved sivilisasjonen. Vi kan ikke ha høy sivilisasjon og ikke ytringsfrihet.

Truls Øra, forfatter:

— Fantastisk at en norsk intellektuell tar skritt ut av det gamle fiendebildet og over til demokratisk kommunisme.

Kristin Clemet, leder i Civita:

• Jeg er uenig med Solstad. Det finnes ikke noe kompromiss mellom ytringsfrihet og ikke-ytringsfrihet. Ytringskultur er noe annet, vel verdt en debatt.

Hva synes du om Solstads uttalelser? Si din mening i feltet under.