Utenlandskablene svekker norsk forsyningssikkerhet

Jeg er skuffet over at tillitspersoner i norsk forvaltning fremstiller viktige problemer i norsk energipolitikk med så lav presisjon.

Statssekretær Andreas Bjelland Eriksen (Ap) innrømmer – eksplisitt eller implisitt – at strømstøtten ikke er så sjenerøs som regjeringen først påsto, at miljøpolitikken, både i Norge og Europa, er en viktig grunn til strømkrisen, og til og med at kraftkablene til Tyskland og Storbritannia har bidratt til høye priser i Norge, iallfall «kanskje».

Det er et fremskritt, det har vært vanskelig å innrømme dette.

Et spørsmål som gjenstår, er om utenlandskablene trygger norsk forsyningssikkerhet for strøm. Også Kjetil Lund, leder av Norges vassdrags- og energidirektorat, skriver om dette. Lund og Eriksen slår ettertrykkelig fast at kablene gjør det. Uten noe «kanskje».

Det er likevel flere grunner til å tvile på konklusjonen.

Norges kraftforbruk i korte og lengre perioder

For at kablene skal bedre Norges forsyningssikkerhet, må Norges eget kraftforbruk, i korte eller lengre perioder, være høyere enn hva produsentene klarer å levere, og det må være mulig å kjøpe kraften fra utlandet.

La oss ta korte perioder først. Eriksen påstår at vi trenger import av kraft, «for eksempel på kalde vinterdager». Hvor sannsynlig er det at kraftbehovet skal være så høyt på en kald vinterdag eller -time at norske vannkraftverk ikke klarer å levere?

Ikke særlig sannsynlig, sier NVE. «Norge i dag har et lite effektoverskudd, selv i de strammeste timene», skriver etaten Lund leder, i en rapport i mai i fjor.

Hva med lengre perioder? Lund peker på at Norge hadde kraftunderskudd i 2010 og 2019.

I 2019 var underskuddet i Norge på 40 GWh. Det tilsvarte 0,03 prosent av forbruket i Norge det året, som var på 132 TWh. Kraftsituasjonen var litt stram i januar, men strømprisen var ikke over 80 øre/kWh noen dager. I 2019 hadde vi klart oss fint uten nettoimporten.

I 2010 var nettoimporten på 7 TWh. Det tilsvarte 6 prosent av forbruket og er betydelig. Dermed var strømprisene høye, på vinteren 2010–2011 over 1 krone/kWh flere dager. For enkelttimer var prisene iblant nesten 12 kroner. I 2010 gjorde utenlandskablene kraftsituasjonen mindre stram i Norge. De bedret norsk forsyningssikkerhet.

Norsk kraftbalanse er kraftig forbedret

Men hva har skjedd etter det? Norsk kraftproduksjon har steget kraftig. I årene rundt 2010 var normal årsproduksjon i det norske kraftsystemet 130 TWh. I dag er den på 155 TWh.

Normalt forbruk, inkludert alt næringsliv, har i samme periode steget fra 125 til 135 TWh. Norsk kraftbalanse er kraftig forbedret.

Hva har så de seks nabolandene vi har kraftkabler til, «flokken vår», som Lund kaller dem, gjort?

Sverige og Nederland har også økt produksjonen, mens de fire andre har redusert sin kraftproduksjon. For alle seks er samlet reduksjon i størrelsesorden 100 TWh. De er i stadig mindre grad i stand til å levere til oss, skulle vi behøve det.

Kanskje Jens Stoltenberg ante dette da han i 2013 advarte mot å bygge flere kabler?

Tillitspersoner med lav presisjon

Eriksen antyder at jeg blir sint av høye strømpriser. Det gjør jeg ikke.

Livet er mer enn billig strøm, og kanskje blir utenlandskablene til glede for Norge når alt en gang kommer til alt.

Men jeg er skuffet over at tillitspersoner i norsk forvaltning fremstiller viktige problemer i norsk energipolitikk med så lav presisjon.