Antibiotikabruken i Norge er bra, men kan bli bedre
Vi trenger en ny handlingsplan med konkrete tiltak så snart som mulig.
Professor Olav Vadstein ønsker i en engasjerende kronikk i Aftenposten 31. januar å avlive myter som kan svekke kampen mot antibiotikaresistens.
Vi er enige med Vadstein i at antibiotikaresistens er en av våre største helseutfordringer. Men i forsøket på å fjerne skadelige myter introduserer han noen nye på veien.
En rekke forbedringer
Vadstein hevder det er en myte at Norge ligger i verdenstoppen med hensyn til å ha et lavt forbruk av antibiotika.
Samme dag som Vadsteins kronikk sto på trykk, ble evalueringen av Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten publisert.
Handlingsplanens mål var å redusere antibiotikabruken med 30 prosent. Et annet mål var å havne blant de tre landene i Europa med lavest antibiotikabruk.
Evalueringen beskriver en rekke forbedringer:
- Totalbruken er redusert med 31 prosent.
- Antallet antibiotikaresepter er redusert med 37 prosent.
- Norge er på 2. plass i Europa når det gjelder lav antibiotikabruk på sykehus og på 7.-8. plass for hele helsetjenesten.
Den største endringen er skjedd i primærhelsetjenesten. Fastlegene har allerede endret sin praksis, slik Vadstein etterlyser.
Vadstein fokuserer i sin kronikk ensidig på at totalbruken av antibiotika må reduseres. Dette er viktig nok, men det er en myte at totalbruken er det eneste vi må jobbe med.
Vel så viktig er det å unngå resistensdrivende, bredspektrede antibiotika. Her er Norge klart best i Europa, både i og utenfor sykehus.
Tydelige myndighetssignaler
Selv om mye går den rette veien, er vi helt enige med Vadstein i at mer kan og bør gjøres.
Antibiotikabruken er på vei opp i Norge, noe som var ventet etter at pandemitiltakene ble fjernet. Det mangler nå tydelige myndighetssignaler og handling for å håndtere utfordringen med antibiotikaresistens.
Den forrige regjeringens Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten ansvarliggjorde en rekke aktører og resulterte i en rekke effektive tiltak.
Virketiden for handlingsplanen er utløpt, og vi trenger en ny handlingsplan med konkrete tiltak så snart som mulig.
En ny handlingsplan vil sannsynligvis fokusere mer på bruk av bredspektrede midler enn på en ytterligere reduksjon i totalbruken av antibiotika.
Selv om vi lar oss inspirere av den enorme innsatsen som er gjort for å redusere antibiotikabruk i norsk matproduksjon, er det forskjell på folk og fisk.
En halvering innen ti år, slik Vadstein anbefaler, ser vi ikke som realistisk. Heller enn å fokusere ensidig på totalbruken av antibiotika, bør vi få på plass systemer som blant annet sikrer:
- Bedre antibiotikabruk i helseinstitusjoner, fastlegepraksis og legevakt.
- Bedre smittevernrutiner.
- Vaksinasjonsprogram til voksne.
Ikke handlingslammelse
Vi som jobber for en riktigere bruk av antibiotika i helsetjenesten til daglig, ser heldigvis ikke den handlingslammelsen Vadstein beskriver.
Antibiotikabruken i Norge er bra, noe som har bidratt til at vi har begrensede problemer med resistens.
Men bra kan bli bedre. Dette vil bidra til at pasientene skal være trygge, både nå og i fremtiden.
