Utilstrekkelig med både nei og ja

Nora Bergstrøm og Emilie Sørmo Svendsen i Jurk (Juridisk rådgivning for kvinner) vil 3. mars i Aftenposten at fravær av nei ikke skal være tilstrekkelig for frikjennelse for voldtekt. De vil ha en rettstilstand der «bare ja betyr ja».

Deres eksempler er ikke overbevisende. Selv om hun blir redd, virker det konstruert at «Ane» ikke skulle formidle et ønske om å slippe når hun blir innhentet av en mann som vil ha henne.

Og hvis en mann lurer dop i drinken hennes slik at hun ikke motsetter seg ham seksuelt selv om hun er i stand til det, trenger man ikke en spissfindig diskusjon om voldtektsbegrepet for å dømme ham. Neddopingen er et alvorlig lovbrudd i seg selv, som blir særlig alvorlig når formålet er egen vinning, og mannen må vite at Ane etter rusen neppe vil like det som er skjedd.

Neddopingseksempelet er dårlig også fordi rusen kanskje kunne få Ane til å si ja. Ifølge forfatterne skulle det være frikjennende. Det virker urimelig.

Forfatterne erkjenner problemet først på slutten av innlegget. Vi får med ett indirekte vite at ja betyr ja, men ikke nødvendigvis ja. Satt på spissen skal altså et nei bety nei, mens et ja skal bety kanskje. Det blir litt uryddig.

Erik Nord, Kringsjå