Debatt

Vi må diskutere «long covid» hos barn på en balansert og faglig måte

  • Arne Søraas
    Lege og leder av den norske Koronastudien, avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus
  • Nils Inge Landrø
    Professor i klinisk nevropsykologi, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo
Selv moderate endringer i kognitive funksjoner vil kunne påvirke læreevnen negativt, skriver innleggsforfatterne.

Ettervirkningene av koronasmitte kan muligens påvirke barns hukommelse. Det bekymrer oss.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en kronikk i Aftenposten trekker legene Henrik Vogt, Ketil Størdal og Pål Suren frem likheter mellom post-viralt utmattelsessyndrom/ME og såkalt «long covid».

De argumenterer for at covid-19 må behandles som en alminnelig infeksjonssykdom blant barn, og at vi har få andre muligheter enn å la viruset spre seg i barnehager og barneskolen.

Gruppen presenterer noen artikler om long covid hos barn og mener at plagene er så milde at det er skremselspropaganda å snakke om muligheten for at long covid hos barn kan bli et problem.

Vil kunne påvirke læreevnen

Det mest bekymringsfulle med long covid hos barn og unge er mulig påvirkning av kognitive funksjoner, som hukommelse. Selv moderate endringer i disse funksjonene vil kunne påvirke læreevnen negativt.

I vår forskning ser vi at voksne rapporterer om problemer med hukommelse minst ett år etter covid. For å identifisere slike problemer hos barn må det gjennomføres objektive nevropsykologiske tester tilpasset barnets alder.

Ingen av studiene som Vogt, Størdal og Suren har presentert, inkluderer slike tester. De er derfor heller ikke egnet til å si noe om covid-19 påvirker barns hjerne. Det studiene viser, er at barn og ungdom som har hatt covid-19, tilsynelatende har nokså lite åpenbare symptomer etter sykdommen.

7 prosent med hukommelsesproblemer

Subjektiv rapportering av opplevde kognitive vansker kan imidlertid gi en viss pekepinn på om større barn og ungdom rammes av slike etter covid.

I én av studiene Vogt refererte til, hadde faktisk de tyske forskerne undersøkt hukommelsesproblemer blant 1560 ungdom ved å følge dem i ett år gjennom pandemien. Forskerne fant at 7,3 prosent som hadde positiv blodprøvetest for covid-19 på slutten av året, merket alvorlige hukommelsesplager.

Bare 2,8 prosent av de som hadde en negativ blodprøvetest, svarte det samme.

Vår egen studie viser at om lag 10 prosent av voksne får kognitive problemer etter covid-19, og at disse plagene varer svært lenge

Spesielt interessant var det at ungdommene rapporterte om hukommelsesproblemer selv om de ikke var klar over at de hadde vært smittet. Dette viktige funnet ble ikke referert av Vogt, Størdal og Suren.

Vår egen studie viser at om lag 10 prosent av voksne får kognitive problemer etter covid-19, og at disse plagene varer svært lenge.

Vaksine for barn er på vei

Litteraturen tyder altså på at tallet heldigvis er lavere blant ungdom. Og antagelig er det enda lavere blant barn, men der har vi egentlig ikke noen data.

Forrige uke kom nyheten om at et legemiddelselskap vil søke godkjenning for en koronavaksine for barn fra 5–12 år. Det betyr at vaksinen for denne gruppen sannsynligvis er få måneder unna.

Vi mener at dette er tiden til å diskutere long covid hos barn på en balansert, faglig og faktabasert måte. Det er nødvendig for at foreldre skal kunne ta gode avgjørelser om vaksinering sammen med sine ungdommer nå, og for sine barneskolebarn om noen måneder.


  • Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Hvor redde skal foreldre være for «long covid»?

  2. Så hardt kan et virus herje med kroppen

  3. Ny, norsk studie om «long covid» og hukommelse: Flere sliter med hjernetåke

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Forskning
  3. Barn
  4. koronavaksine