Debatt

Det samiske språket er truet

  • Bente Fønnebø
    Førstelektor i kunst og håndverk ved Institutt for barnehagelærere, OsloMet
  • Anne Lise Johnsen-Swart
    Foredragsholder og kulturformidler
Samiske språk- og kulturprosjekter bør være en del av å anerkjenne mangfoldet i Norge, mener innleggsforfatterne.

Dagens barnehagelærere og lærere får ikke nok innsyn i samisk kultur, historie og pedagogikk. Det er ikke godt nok!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi vil stille kritiske spørsmål om kunnskapshull i aktuelle profesjonsutdanninger. Er de samiske temaer ivaretatt i nasjonale retningslinjer for utdanningene?

I Barnehagens rammeplan fra 2017 og Utdanningsdirektoratets underveisrapport og den reviderte lærerplanen fra 2020 er nasjonale krav tydelige. Men ivaretas kravene i emneplaner, struktur og progresjon?

Nasjonale standarder sikres i forskrifter, lære- og rammeplaner. Samtidig viste underveisevalueringen om implementering av barnehagens rammeplan (rapport nr. 37/2020 fra Norce) store mangler, som vi mener kan føres tilbake til barnehagelærerutdanninger.

Ikke godt nok i dag

I Underveisrapporten ble 168 kommuner spurt om formidling av samisk kultur:

  • Kun 157 oppga at de hadde et samisk tilbud.
  • 89 prosent begrunner det i at det ikke bodde samer i kommunen.
  • Over halvparten formidlet ikke om samisk.
  • Ingen kommuner hadde en plan for barnehagers inkludering av samisk kultur.
  • 91 prosent markerte Samefolkets dag.

Halvparten hadde minimumstilbud, andre halvdel anså ikke samisk kultur for alle barn som viktig. Det er ikke godt nok!

Rettighetene er klare

Alle barn i Norge har rett til å bli kjent med eget urfolk og det samiske, og samiske barns rettigheter er sikret i barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen ble ratifisert i Norge i 1991, inkorporert i norsk lov i 1999, med tillegg i 2003. FN har vedtatt ni kjernekonvensjoner, åtte har Norge sluttet seg til, én så sent som i 2019.

Bente Fønnebø (t.v.) er førstelektor i kunst og håndverk ved Institutt for barnehagelærere OsloMet. Anne Lise Johnsen- Swart er foredragsholder og kulturformidler.

Konvensjonens artikkel 17, 29 og 30 fastslår at Norge er tuftet på to folk, samiske og norske. Nevnte reviderte læreplan og Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (2012) stiller utdanningskrav:

I paragraf 1 om virkeområde og formål om utdanningen står det at den «skal fremme forståelse for samisk kultur som del av den nasjonale, og vektlegge urfolks status og rettigheter både nasjonalt og internasjonalt».

I merknader 2013/2014, omtales samisk som del av «barnehager i Norge». Men i dag skal også elever «lære om mangfold og variasjon i samiske kultur og samfunnsliv». Det må følges bedre opp for å unngå forenklede fremstillinger av samisk virkelighet og minske eksotifisering og stereotypier.

Truede språk

Mangfold handler om det lulesamiske, skoltesamiske, sjøsamiske, sør- og nordsamiske. Unesco har klassifisert lule- og sørsamisk som alvorlig truede språk, mens nordsamisk er truet.

Samiske barnehagelærere skaper rike språkmiljøer for å revitalisere språk og pedagogikk som sjelden fremheves i medier.

Sametingets femårige prosjekt SáMOS – Samiske barn i nye pedagogiske rom – har sammen med ti pilotbarnehager et mål om å utvikle samiske pedagogiske metoder. Det og andre språk- og kulturprosjekter bør være en del av å anerkjenne mangfoldet i Norge.

Les også

  1. Oi sann! Vi glemte samene igjen!

  2. Rapport: En av tre samer har opplevd diskriminering

  3. Vi krever retten til å eie vår egen historie

Les mer om

  1. Urfolk
  2. Samisk kultur
  3. Samer
  4. Pedagogikk
  5. Språk