Debatt

Kunnskapsløst fra Konkurransetilsynet om strømprisene

  • Espen Gaarder Haug
    Espen Gaarder Haug
    Professor, Handelshøyskolen, NMBU
Makspris på strøm kan innføres på flere måter, skriver debattanten.

Sammenligningen med strømsituasjonen i Storbritannia er bortimot meningsløs.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et debattinnlegg i Aftenposten argumenterer Inger Sommerfelt Ervik fra Konkurransetilsynet mot å innføre makspris på strøm. Ervik skriver: «I Storbritannia har de innført makspris på strøm. Det har medført at en rekke strømselskaper rapporterer at de er i stor fare for å gå konkurs fordi utsalgsprisen er lavere enn innkjøpspriser.»

Dette er en elendig sammenligning for det norske markedet. Flere strømselskaper i Storbritannia må kjøpe inn gass, kull eller annen råvare for å produsere strøm. Mye av strømmen i Storbritannia kommer fra forbrenning av fossilt brennstoff.

Flere strømselskaper i Storbritannia har altså ikke kontroll på kostnadene ved strømproduksjon. De kan derfor ende opp å gå i minus ved makspriser på strøm. Det er en helt annen situasjon i Norge.

Regnet er gratis

Norske strømprodusenter har i snitt produksjonskostnader på 12 øre. Ingen vare må kjøpes inn for produksjon. Regnet er gratis. I tillegg eies 90 prosent av norsk vannkraft av staten, fylkeskommuner og kommuner. De kan selge billig strøm uten å gå konkurs. Flere kraftkommuner har alt innført makspris til innbyggere i egne kommuner.

Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar har foreslått makspris på 45 øre for alle vannkraftverk i hele landet. Kostnadene for produksjon ligger langt under dette, og de kan derfor ikke gå konkurs. Dette er også en høy nok pris til at svært få vil sløse med strøm. Erviks sammenligning med strømprodusenter i Storbritannia er bortimot meningsløs.

Makspris kan innføres på flere måter. Det ene er gjennom å benytte seg av Lov om pristiltak. Alternativt kan politikerne gi makspris for konsumenter gjennom andre mekanismer, slik som full kompensasjon eksempelvis om prisen er over 35 eller 45 øre. Dette bør gjelde også for næringslivet, hytteeier og frivillige organisasjoner.

Staten har råd

Dette har staten råd til. Staten har tatt inn minst 40 til 50 milliarder kroner på strøm bare i 2021. De har tatt inn mange milliarder allerede i 2022. De har på toppen over 170 milliarder kroner i ekstraordinære inntekter utover budsjett fra gass- og oljeinntekter, ifølge tall fra Finansdepartementet. Det er klart staten da kan bruke mer enn de 12–14 milliardene som de vel så langt har bevilget til kompensasjon.

Om staten gir en makspris gjennom kompensasjon, gir de egentlig fra seg det som på fagspråket kalles en kjøpsopsjon på strøm.

Kjøpsopsjoner har vært brukt i flere hundre år i finansielle og råvaremarkeder. Maksprisgarantier (kjøpsopsjoner) er en del av markedene. Makspris på strøm er ikke å overstyre markedsmekanismer, men å bruke verktøy man har. Det uvanlige ville være at det var en veldig stor kjøpsopsjon, altså til alle forbrukere av strøm i Norge for en kortvarig periode inntil man har løst dypere årsaker.

Ervik ser ut til å overse at det meste av kraftproduksjonen, ca. 90 prosent, er utbygd fra folkets skattepenger, avgifter og profitt på strøm. Det er egentlig ikke noe annet enn å gi en maksprisgaranti til oss selv.

Ervik legger stor vekt på at overstyring av markedsmekanismer kan gi store skader. Ja, der er vi helt enig. Men Ervik tenker tydeligvis kun på produsentene. Velfungerende markeder har typisk varesubstitutter.

Hadde andre muligheter, men så...

Norske husholdninger og bedrifter kunne for få år siden benytte både olje og parafin til oppvarming, i tillegg til strøm. De kunne kjøpe inn fyringsolje når etterspørselen typisk var lavere og prisen rimelig. Husholdninger og bedrifter hadde egen energiberedskap til innlåst pris. Hus og leiligheter hadde typisk også én eller flere vedovner.

Politikeren gikk så inn og overstyrte markedsmekanismer. Først ved å legge store avgifter på energi-substitutter som fyringsolje og parafin, og så et forbud mot disse. Eldre vedovner er også blitt forbudt i flere kommuner. De som rammes hardest, er de med dårligst råd.

Tanken var god: Vi skulle alle bruke miljøvennlig strøm. Fjerning av substituttene ville vært helt greit dersom staten hadde sørget for tilstrekkelig med strøm til fornuftige priser. Men de har isteden tillatt å eksportere ut nesten et helt års forventet kraftoverskudd allerede tidlig på vinteren og skaffet oss ågerpriser.

At politikerne allerede har overstyrt viktige markedsmekanismer til konsumentenes disfavør og ikke tatt hensyn til dette når de har bygget eksportkabler til Tyskland og Storbritannia, er ikke nevnt i Konkurransetilsynets analyse.

Staten og Konkurransetilsynet svikter forbrukerne totalt. Folk er frustrerte. Konkurransetilsynet bør komme med en ordentlig analyse, ikke bare naiv synsing.

Og politikerne bør straks vurdere om de skal kompensere eksempelvis alt over 45 øre, og på hvilken måte dette skal gjøres.

Les også

  1. Nesten ingen strømkunder ber om hjelp med regningen

  2. Rødt og Frp ønsker en makspris på strøm. Det kan gi oss en strømkrise.

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Strømprisene
  2. Strøm