Debatt

Nei, flere parker førte ikke nødvendigvis til færre dødsfall

  • Fem økonomer
Fem økonomer ved Folkehelseinstituttet reagerer på en ny studie i tidsskriftet The Lancet Planetary Health.

Vi mener at denne typen formidling av forskningsfunn er problematisk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
  • Se alle som har signert innlegget, nederst

Når man skal iverksette tiltak, ønsker man best mulig bruk av offentlige midler. Det krever god kunnskap om faktiske årsaksforhold.

En ny studie publisert i tidsskriftet The Lancet Planetary Health hevder at et høyt antall dødsfall i europeiske byer kunne vært unngått ved å øke befolkningens nærhet til grønne områder. NRK videreformidlet studien med overskriften «Mange flere parker kunne ha reddet tusenvis av liv».

Problematisk forskning

Vi mener at denne typen formidling av forskningsfunn er problematisk. Studien gjør ikke noe forsøk på å måle kausale effekter, men gjør det vi kaller en assosiasjonsstudie. Men at noe er korrelert, betyr ikke at det er en årsakssammenheng. Det er første læresetning i empirisk metode.

En av forskerne, miljøepidemiolog Mark Nieuwenhuijsen, foreslår «naturbaserte løsninger som grønne tak og vertikale hager» for å forhindre dødsfall. Men uten en troverdig årsakssammenheng kan man ikke anbefale pålitelige politikktiltak. Satt på spissen vil grønn beplantning være bortkastet dersom dødelighet er forårsaket av trafikkulykker. Da er det bedre å investere i trafikksikkerhet.

Ikke tilfeldig hvem som bor hvor

Forskerne sammenligner dødelighet i områder med ulik nærhet til grøntområder, men det er ikke tilfeldig hvem som bor hvor. Det er godt kjent at det som påvirker bosted, også påvirker helse. Det gjelder blant annet utdanning, inntekt, yrke, miljø, trangboddhet, og arbeidsledighet. Å anlegge park vil ikke nødvendigvis endre de underliggende årsakene til helseforskjeller.

Nobelprisen i økonomi, Sveriges Riksbank minnepris, ble i oktober tildelt økonomene David Card, Joshua D. Angrist og Guido W. Imbens. Det er en påminnelse om hvordan man kan måle kausale effekter når kun observasjonelle data er tilgjengelig.

Vi må ha etablert kunnskap om årsakssammenhenger når forskning skal understøtte politiske tiltak, slik at midlene går til tiltak som har faktisk har en effekt. Forskning må formidle åpent om den er egnet til å kartlegge effekter, særlig hvis studien brukes til å anbefale tiltak.

Innlegget er signert av følgende:

  • Sigurd Arntzen, samfunnsøkonom, Folkehelseinstituttet
  • Hege Gjefsen, samfunnsøkonom PhD., Folkehelseinstituttet
  • Mari Grøsland, samfunnsøkonom, Folkehelseinstituttet
  • Ingrid Hjort, samfunnsøkonom PhD., Folkehelseinstituttet
  • Jonas Minet Kinge, helseøkonom PhD., Folkehelseinstituttet

For ordens skyld: Forfatterne av denne kronikken er økonomer knyttet til nyttekostnadslaget i Folkehelseinstuttet og benytter empiriske metoder, blant annet utviklet av nobelprisvinnerne til å måle effekter av tiltak basert på registerdata.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Forskning
  2. Folkehelseinstituttet