Debatt

Kort sagt, mandag 20. juni

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Debatt. Eldreomsorg. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvordan skape eller drepe formidlingslyst?

Alt var mye bedre under krigen, sang Ole Paus en gang. Nu går alt så meget bedre, hevdet Kåre Willoch. Debatten om Oslo-skolen har dreid seg omkring en lignende akse. Men så brakte Aftenpostens debattredaktør Erik Tornes «faktasjekk» inn i debatten, da han forklarte at han ikke ville publisere et innlegg i Aftenposten på grunn av en setning som manglet dokumentasjon (Klassekampen 8. juni).

Debattredaktøren avviste resonnementet om at setningen «må ses i et større bilde», for eksempel «konteksten for handlingene» og annen journalistikk i saken. «Dette ville bære galt av sted», mente Tornes. «En enkeltsetning» av nevnte slag «må kunne dokumenteres for seg».

Hvordan kan en storavis som lever av tekstmasser, håndheve en slik tekstforståelse? Og hvordan skulle det gjøres? Som i Aftenpostens «motdokumentasjon», med hjelp av udokumenterte kilder?

«Aftenpostens faktasjekk hindrer at saken blir opplyst», mener Klassekampens ansvarlige redaktør Mari Skurdal. Heller en åpen, opplyst debatt enn Tornes’ feilslåtte faktasjekk (Klassekampen 15. juni).

Ja, det handler om vilkårene for et åpent debattklima i det offentlige rom.
Hvordan skape eller drepe formidlingslyst hos oss som er engasjert i en sak og gjerne vil delta?

Eva Lundgren, professor emerita i sosiologi, Uppsala universitet


Nei til lottotilstander i eldreomsorgen

Det bør ikke være postnummeret ditt som skal avgjøre om du får en god eller dårlig eldreomsorg.

Aftenposten er ikke begeistret for statlig finansiert eldreomsorg (Sio) til tross for at resultatene fra de seks kommunene som valgte å delta i forsøksordningen, har vært gode (Aftenposten 14. juni).

Frp skulle selvsagt ønske at flere kommuner var med i forsøket, men noen valgte ikke å søke seg med av ideologiske årsaker.

Man kan stille spørsmål om hvorfor ikke Arbeiderparti-styrte Grue kommune valgte å søke seg til forsøksordningen. I Grue kommune er det blitt gjort en rekke lovbrudd, og man har fått høre groteske historier der pleietrengende har ligget døde i sin egen avføring over flere dager. Kanskje Grue hadde vært en god kandidat til å være med i Sio?

Gjennom Sio sikrer man at alle eldre får de tjenestene de har krav på, og at kvaliteten er god, jevnt over hele landet. Da det i statsbudsjettet for 2022 ble bestemt at forsøksordningen skulle avvikles, reagerte kommunene.

Med en ordning der staten sikrer finansieringen av eldreomsorgen, vil ikke lenger kommunepolitikere kunne bruke de eldre som en salderingspost, men heller sørge for gode tjenester i alle landets kommuner.

Bård Hoksrud, helsepolitisk talsperson (Frp)


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Journalistikk
  3. Eldreomsorg