Debatt

Regulering av sosiale medier er nødvendig. For folkehelsens skyld.

  • Erling W. Rognli
    Erling W. Rognli
    Phd, spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, Avdeling for barn og unges psykiske helsevern, Akershus universitetssykehus
Sosiale medier skrur en turboeffekt på normale prosesser. Ungdom vurderer seg ikke lenger mot de peneste, kuleste og flinkeste i klassen eller lokalmiljøet. Standarden er dem som lykkes best i verden, skriver innleggsforfatteren.

Flere behandlere som meg er ikke det viktigste svaret på psykiske folkehelseproblemer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Andelen ungdom som har psykiske plager, øker. Vi trenger å håndtere denne psykiske folkehelseutfordringen. Den er forverret av nedstenginger, men hadde allerede foregått lenge.

Tilstandene det blir mer av, er depresjon, angst, spiseforstyrrelser. De har et viktig fellestrekk. Sosial sammenligning bidrar betydelig til å utvikle og opprettholde dem.

Det som trolig i størst grad øker frekvensen og intensiteten i slik sosial sammenligning for ungdom i dag, er sosiale medier og algoritmestyrte innholdstjenester som Tiktok, Instagram, Youtube og lignende.

Turboeffekt på normale prosesser

Slike tjenester er innrettet for å holde på brukernes oppmerksomhet lengst mulig. Slik kan brukerne eksponeres for mye reklame og legge igjen personlige data. Samtidig får eierne levert billig innhold ved å tilby muligheter til å vise frem seg selv.

Dette legger til rette for sosial sammenligning, en aktivitet som er naturlig for ungdom, men som altså øker risikoen for psykiske plager.

Sosiale medier og algoritmestyrte innholdstjenester skrur slik en turboeffekt på normale prosesser. Ungdom vurderer seg ikke lenger mot de peneste, kuleste og flinkeste i klassen eller lokalmiljøet. Standarden er dem som lykkes best i verden. Da blir avstanden til å være god nok enorm.

Samtidig bruker de mer tid på noe som legger til rette for sosial sammenligning, fordi tjenestene er innrettet for å holde på ungdommens oppmerksomhet. Mer tid under nedstengningen til å se på filtrerte kropper på internett kan godt ha bidratt til økningen vi nå ser i spiseforstyrrelser.

Behov for offentlig regulering

Sammenhengene mellom skjermbruk og psykisk helse er komplekse, og hvor mye tid som brukes, er neppe så viktig. Det viktige er hva ungdom gjør på en skjerm. Dataspill ser for eksempel ikke ut til å være spesielt problematisk.

Forskningen peker likevel i retning av at bruk av sosiale medier og algoritmestyrte innholdstjenester øker risikoen for psykiske vansker hos ungdom.

Sosiale medier og algoritmestyrte innholdstjenester er ikke naturfenomener eller spontane kulturelle bevegelser som er umulige å regulere. De er produkter utformet av selskaper i reklamebransjen.

Når virksomheten deres ser ut til å ha negative folkehelsekonsekvenser, er det behov for offentlig regulering.

Vi regulerer produkter som gambling, alkohol og tobakk selv om mange har glede av dem. Vi gjør det fordi disse også er til skade for mange, og fordi erfaring har vist oss at å overlate reguleringen til enkeltmennesket fører til en urettferdig fordeling av ulemper.

Seriøs politikk må innebære tiltak

Det trengs mer ressurser i helsetjenesten, men flere behandlere som meg er ikke det viktigste svaret på psykiske folkehelseproblemer. En psykisk folkehelsepolitikk må også være rettet mot faktorer med bred innvirkning og som det er mulig å påvirke gjennom de virkemidlene vi rår over som samfunn.

Programarbeidet til stortingsvalget i 2025 bør være i gang i de fleste partier. I dag vet vi nok til å si at enhver seriøs politikk for psykisk helse må innebære tiltak for å redusere den negative innvirkningen av algoritmestyrte innholdstjenester og sosiale medier.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Sosiale medier
  2. Psykisk helse
  3. Ungdom