Debatt

Hvordan unngår vi flyktninge-Armageddon? | Nina Witoszek og Farhat Taj

  • Nina Witoszek
  • Farhat Taj

Fremtiden til den norske velferdsstaten er ikke avhengig av om det blir 10.000 eller 200.000 flere muslimer her i landet. Den avhenger av at vi utvikler en etikk for likeverd og samarbeide, skriver Nina Witoszek og Fahrat Taj. ADEEL HALIM

Hva bidrar det til når norske barn lærer Koranen via Skype med lærere som sitter i utlandet og ikke har interesse for norske verdier?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I mai 2015 utførte den arabiske TV-kanalen Al Jazeera en undersøkelse der 40.000 muslimske seere ble spurt: Støtter du den islamske statens (IS') seire i Irak og Syria?

Forbausende nok svarte 81 prosent ja, kun 19 prosent var imot IS.

De som sa «ja» var muslimer fra USA, Bosnia og Hercegovina, Egypt, Marokko og Saudi-Arabia.

Disse resultatene er urovekkende, selv om de neppe representerer synspunktene til flertallet av muslimer i Europa.

Men ti milliarder kroner-spørsmålet er: Hva mener egentlig Europas muslimer?

En undersøkelse fra 2013 rapporterer at tre av fire mener at det bare er en riktig tolkning av Koranen som alle muslimer bør følge. Og 65 prosent insisterte på at religiøse regler var viktigere for dem enn lovene i landet der de bor.

Hvor alvorlig skal vi ta slike statistikker?

Gjør ikke nok for å hindre flyktning-apokalypse

For å unngå misforståelser: Forfatterne av denne artikkelen er begge eks-flyktninger og mener at man må hjelpe folk på flukt fra krigen som allerede er i Europa. Vi må gjøre det på humanitært grunnlag, punktum.

Nina Witoszek Paal Audestad

Men vi mener også at vi ikke gjør nok for å forhindre en potensiell flyktning-apokalypse uten å skaffe oss et mer nyansert bilde av mennesker i nød som kommer fra så forskjellige land som Syria, Afghanistan, Irak og Eritrea. De kan ikke reduseres til en stor gruppe «muslimer»: De representerer en kompleks mosaikk av tro og vaner som ofte står i konflikt med hverandre.

Riktignok har norske medier begynt å raffinere eksisterende stereotyper: Fra bare å høre et unisont kor av stort sett religiøse muslimske debattanter, blir vi nå servert de lenge fortrengte stemmer fra såkalte «sekulære» eller «humanistiske» muslimer som omfavner toleranse, mangfold og individuelle rettigheter.

Vi må erkjenne at for de fleste muslimer i Norge er Koranen en viktig kilde til religiøse tradisjoner og verdier som formidles til barn og barnebarn.

Vi har også hørt om en distinksjon mellom den tilsynelatende «fundamentalistiske islam» fra Medina og en «tolerant Islam» fra Mekka.

(En mulig forklaring er at i Mekka var Muhammad «fredelig» fordi han var maktesløs og forfulgt; derfor flyktet han til Medina, hvor han etablerte en militant islamsk stat).

Det går som regel galt når journalister glemmer at alt og alle må møtes med skepsis, skriver pressenestor Per Edgar Kokkvold:

Les også

Når pressen svikter sitt kall

Knapt i stand til å forestille oss utfordringene

I søken etter et nyansert bilde av islam er to ting er klare:

For det første kan vi ikke lenger snakke om islam i entall; vi bør snakke om «islamer» i flertall.

For det andre må vi ta hensyn til en iboende sekterisme i mange versjoner av islam: en splittelse og fiendtlighet, ikke bare mot Vesten, men først og fremst mot andre muslimer som ikke deler den rette troen.

I hvilken grad er denne sekterismen i stand til å styrte det samarbeidsbaserte grunnlaget for den norske velferdsstaten?

For å besvare spørsmålet er det kanskje verd å ta pulsen på den islambaserte undervisningen i det moderne Norge. Mye tyder på at mye av denne undervisningen ikke pågår i moskeen, men i private hjem, foran TV-er og dataskjermer.

For mange muslimer er «den andre» ikke så mye en vanlig nordmann, men et medlem av en annen, «kjettersk» islamsk sekt.

For mange muslimer er «den andre» ikke så mye en vanlig nordmann, men et medlem av en annen, «kjettersk» islamsk sekt.

I henhold til en forskningsrapport fra Pew-instituttet, tror 40 prosent av muslimer rundt om i verden at sjiaer ikke er «ekte muslimer».

Det har vært sekteriske angrep på sjiamuslimer i enkelte vestlige land – for eksempel i Australia – og sekteriske spenninger mellom sunnier og sjiaer i muslimrike byer som Birmingham og ved enkelte universiteter. Men vi har liten kunnskap om den muslimske sekterismen i Norge.

Dermed er vi knapt i stand til å forestille oss utfordringene som den nye bølgen av flyktninger innebærer, ikke bare med hensyn til etniske nordmenn, men også for selve det islamske fellesskapet.

Som en polsk poet sa, er fremtiden , bare litt lenger unna.

Og fremtiden dreier seg om å takle det økende antall flyktninger – sekulære og tolerante, fundamentalistiske og radikale – og hjelpe dem med omhu og sunn fornuft.

Vi må erkjenne at for de fleste muslimer i Norge er Koranen en viktig kilde til religiøse tradisjoner og verdier som formidles til barn og barnebarn.

Derfor har Norge praktisert en dialog med landets muslimske – og andre ikke-kristne – ledere med sikte på å gjøre den tradisjonelle religiøse utdanningen mer tilpasset dominerende norske verdier.

Tre muslimske kvinner skriver:

Les også

«Islam er blitt kuppet av ekstremister på den ene siden og kritikere på den andre. I midten finner du oss.»

Koranskole på Skype

Problemet er at i dag blir moskeen stadig mer erstattet av internett som en «skole» for islamske lære.

Farhat Taj. PRIVAT

Vi har forskningsbasert dokumentasjon på at mange norske barn med muslimsk bakgrunn nå lærer Koranen via Skype-klasser som tilbys etter skoletiden eller i helgene.Disse klassene blir hovedsakelig undervist av lærere som sitter i utlandet – individer som ikke har noen kjennskap til – eller interesse for – norske verdier. I hvilken grad harmonerer eller strider innholdet i denne muslimske Skype-utdanningen med verdiene som fremmes i norsk pensum?

Og i hvilken grad fremmer internettbasert undervisning i Koranen dogmer og bidrar dermed til å øke etniske skiller og sekterisk hat blant norsk-muslimske ungdom?

Problemet er at i dag blir moskeen stadig mer erstattet av internett som en «skole» for islamske lære.

Den nåværende, konfliktfylte scenen innenfor islam gir oss liten grunn til å tro at muslimske lærere utenfor Norge fremmer interreligiøs forståelse og samarbeidsetikk på tvers av tro.

Mye delt: Ida Thommessens oppgjør med Norges håndtering av migrantkrisen:

Les også

Det er noe som lukter litt surt. Unnskyld meg, Norge, men jeg tror det er deg

En ny livssynslære

Peter Corning, forfatteren av The Fair Society (2011), snakker om tre grunnpilarer i et rettferdig og pluralistisk samfunn: likestilling, anerkjennelse og gjensidighet.

Både muslimer som bor i Norge, og de som vil komme hit i stort antall, skal følge regelen om gjensidighet ved å tilpasse seg vårt felles samfunns normer og verdier.

Dette innebærer at hjelp til nykommerne ikke bare må dreie seg om mat, husly og jobbtilbud; den bør støttes av en massiv pedagogisk mobilisering i retning av en ny livssynslære.

En slik lære bør trekke sammen det beste i kristendom, islam, buddhisme og hinduisme og ta avstand fra den brutale sekteriske arven som også er iboende hos dem alle.

Det er ikke så lenge siden europeerne skar strupen over på sine religiøse motstandere, kastet de «vantro» jødene i gassovner og aksepterte etnisk rensing.

Fremtiden til den norske velferdsstaten er ikke avhengig av om det blir 10.000 eller 200.000 flere muslimer her i landet.

Den avhenger av at vi utvikler en etikk for likeverd og samarbeid der det hverken er rom for «Untermensch», vantro eller kaafir (frafallen i henhold til islam).


Lese mer om migrantkrisen i Europa? Her har vi plukket ut tre debattinnlegg til deg:

Aftenpostens leder 4. november:

Les også

Norge og Russland må hindre en krise i nord

Mye delt: Ida Thommessens oppgjør med Norges håndtering av migrantkrisen:

Tina Marie Asphaug har nettopp kommet hjem fra Kroatia og Serbia, hvor hun har hjulpet flyktninger i nød:

Les også

Kjære hjelper, kjære flyktning, kjære ekstremist

Det går som regel galt når journalister glemmer at alt og alle må møtes med skepsis, skriver pressenestor Per Edgar Kokkvold:

Les mer om

  1. Debatt
  2. Migrantkrisen i Europa
  3. Den islamske staten (IS)
  4. Islam

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Wahhabismen utfordrer våre friheter | Carl Schiøtz Wibye

  2. DEBATT

    Islamiseringen styrkes hvert år

  3. NORGE

    Han refses av muslimer for å være for liberal og av islamkritikere for å være en ekstremist

  4. KRONIKK

    Barneekteskap, æresdrap og kvinners rettigheter. Den feministiske likestillingskampen i islam skjer nå.

  5. DEBATT

    Hun forsøker å endre islam fra innsiden

  6. DEBATT

    Norsk-iransk forfatter er lei av muslimenes ikke-ansvar