Guttedebatten: Enkeltfaktorer kan sjelden forklare komplekse sammenhenger | Harriet Bjerrum Nielsen

Bjerrum Nielsen takker for seg med to analyser i guttedebatten.

Kristian Gundersen synes å oppfatte biologiske og sosiale forklaringer på adferd som alternativer. I tråd med moderne biologisk forskning baserer jeg meg på at de inngår i et dynamisk samspill med hverandre, og at enkeltfaktorer sjelden kan forklare komplekse sammenhenger.

I denne debatten har jeg derfor forsøkt meg med to mer komplekse analyser:

1. Modning og kompetansekrav

For det første har jeg pekt på at jenters gjennomsnittlig litt tidligere språklige og sosiale modning (sannsynligvis er det en biologisk betinget komponent i dette), i kombinasjon med nye kompetansekrav som vektlegger kommunikasjon og mer ansvar for egen arbeidsprosess (historisk betinget) og jenters tradisjonelle sosialisering til å ta mer ansvar for relasjoner og sosiale situasjoner (sosialt betinget), tilsammen kan føre til at det forsprang jenter alltid har hatt på barnetrinnet, muligens har økt.

Jenter leder og fordeler

Det oppstår gradvis en arbeidsdeling i klassen hvor jentene leder og fordeler arbeidet, mens guttene venter på å få tildelt avgrensede oppgaver som de skal utføre. Dette får selvsagt en kumulativ effekt over tid.

Jeg har foreslått at litt mer målrettet pedagogisk støtte til de gutter som trenger det kan bidra til å motvirke slike selvforsterkende prosesser. Sosial innsats kan altså kompensere for eventuelle ulikheter i biologisk og sosialt utgangspunkt.

Samtidig har jeg også pekt på at nordisk skoleforskning har begynt å se trekk til mer sosial orientering hos små gutter (sosialt betinget, sannsynligvis koblet til fedrenes økte nærvær i omsorgen for små barn).

Strukturell diskriminering av gutter?

Når det gjelder antagelsene om strukturell diskriminering av gutter i skolen, tror jeg de fleste som i nyere tid har oppholdt seg i et klasserom vil finne Gundersens hypotese om at lærere systematisk nedvurderer gutters prestasjoner meget usannsynlig. Som en ungdomsskolejente i en klasse jeg fulgte, engang sa til meg: Når guttene gjør noe bra, blir lærerne helt ekstatiske, men når jentene gjør det, er det bare vanlig.

To andre forklaringer på forskjellen Gundersen nevner - mellom eksamenskarakter og standpunktkarakter - virker mer nærliggende: At gutter ofte motiveres mer av konkurranse enn jenter, og at dette kan gjøre at de rent faktisk presterer bedre på prøver enn i dagligdagens seige trekk, og at standpunktkarakterer omfatter et bredere felt av både skriftlige og muntlige prestasjoner, arbeidsinnsats og deltagelse.

2. Jenter beholder ledelsen

For det andre har jeg pekt på at mange jenter i dag beholder ambisjonene og dermed ledelsen også i ungdomsalder (nytt sosialt betinget fenomen), og at de fleste av dem trenger bedre karakterer enn guttene for å komme seg dit de vil (nytt strukturelt forhold).

Dette legger føringer for ulik arbeidsinnsats i videregående skole, noe som for øvrig ikke bare er bra for jentene som ser ut til å slite mer med depresjon enn jevngamle gutter. Men selv om guttene ser ut til å ha det mentalt bedre i videregående skoles studieforberedende linjer – og kan ta seg tid til å drive med mye annet enn skolearbeid – fører det også til at noen av de gutter som ønsker å komme inn på universitetsfag med høye inntakskrav, taper på målstreken.

Men dette innebærer ikke nødvendigvis at menn som gruppe holder på å miste grepet om den samfunnsmessige makten (strukturelle og økonomiske sammenhenger).

Dette skal Kristian Gundersen ha:

Kristian Gundersen har rett i at kjønnsfordelingen blant vitenskapelig ansatte på psykologi er mer jevn enn det jeg hevdet. Det skal han ha. Men sammenholdt med at menn har vært sterkt underrepresentert blant studentene i mange år, klarer de seg åpenbart fortsatt ganske bra når det gjelder å komme seg opp i det akademiske hierarki på instituttet.

Dette illustrerer et annet av mine poenger: Underrepresentasjon på et nivå fører ikke nødvendigvis til underrepresentasjon på det neste. Det viktige med forskjeller er ikke at de finnes, men hva de kommer til å bety over tid.

Takk for meg

Med dette takker jeg for meg i denne omgangen – og for en debatt som jeg er helt sikker på vil komme igjen til neste år, og da forhåpentlig i en viderekommet versjon.

Jeg har fått mange oppfordringer til å samle og utdype mine argumenter i guttedebatten i en fagartikkel. Det vil jeg gjøre, og da ønsker jeg interesserte leserne med til videre analyse og debatt.

Her er Kristian Gundersens innlegg som Harriet Bjerrum Nielsen her svarer på: Nonsens, Bjerrum Nielsen?

Og dette er de fleste øvrige innleggene i siste ukers «guttedebatt» - om norsk skole og kjønn:

• 10. februar skrev Camilla Stoltenberg i Morgenbladet: Vi har skapt et nytt kjønnsgap før vi har rukket å kvitte oss med det gamle
• 24. februar har kjønnsforsker Harriet Bjerrum Nielsen en kronikk her i Aftenposten: Når gutter fremstilles som «tapere», ringer alarmklokkene langt høyere enn når jenter er «taperne»
• 27. februar svarer økonomiprofessor Einar Lie henne: Det er forskjell på forskjeller
• 1. mars skriver lagdommer Rune Bård Hansen: Guttene er i dagens skole ofre for strukturell kjønnsdiskriminering
• 1. mars får Einar lie svar av Harriet Bjerrum Nielsen: Bildet av gutter som i mengdevis utestenges fra universiteter og høyskoler er rett og slett feil
• 1. mars skriver også Aftenpostens spaltist, Anki Gerhardsen:Det går alvorlig dårlig med guttene våre
• 2. mars følger Einar Lie opp med et nytt innlegg: Harriet Bjerrum Nielsen skriver at forskjellen mellom gutter og jenters grunnskolekarakterer er «ganske liten». Men det er den ikke
• 2. mars gir Harriet Bjerrum et svar til Rune Bård Hansen:Feillesinger og løse antagelser i guttedebatten
• 3. mars spør hun: Hva mener du egentlig, Einar Lie?
• 6. mars skriver samfunnsforsker Mari Teigen i Kort sagt-spalten: Kun 40 % av studentene er menn. Kvinnerepresentasjonen i politikken har vært på nær 40 % i mer enn to tiår. Det er en likestillingssuksess.
• 7. mars skriver professor Dag Øistein Endsjø (Kort sagt): Bjerrum Nielsen, du er vel ikke bare en god gammeldags kjønnssjåvinist?
• 8. mars svarer Einar Lie (Kort sagt): Nielsen forholder seg knapt til til det jeg skrev
• 9. mars: Bjerrum Nielsen Svarer Lie og Endsjø: En oversett årsak til guttenes karakterproblem
• 10. mars. Rune Bård Hansen (Kort sagt): Nielsen bagatelliserer guttenes situasjon.

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.