Debatt

Guttedebatten: En oversett årsak til guttenes karakterproblem | Harriet Bjerrum Nielsen

  • Harriet Bjerrum Nielsen
    Harriet Bjerrum Nielsen
    Professor, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo
Harriet Bjerrum Nielsen peker på en årsak til karakterforskjeller som i liten grad vektlegges av debattantene.

Klassetilhørighet gir adskillig større karakterforskjeller blant gutter, enn forskjellen på gutte- og jentekarakterer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Harriet Bjerrum Nielsen peker på en årsak til karakterforskjeller i skolen som i liten grad vektlegges av debattantene.

Einar Lie mener at jeg ikke forstår ham (Kort sagt 8. mars). Det beklager jeg, men gjentatte nærlesninger av hans innlegg om karakterforskjeller har dessverre ikke hjulpet meg videre.

En viktigere forskjell

Den gjennomsnittlige karakterforskjell mellom jenter og gutter etter grunnskolen hersker det liten tvil om: 0,3 karakterpoeng hvis vi ser på eksamen i utvalgte fag (NOVA), 0,45 hvis vi tar utgangspunkt i alle standpunktkarakterer (SSB). Uenigheten går på om dette er mye eller lite.

Som jeg skrev i mitt første innlegg 25. februar, er det i hvert fall en vesentlig mindre forskjell enn den som kan relateres til sosial bakgrunn. Her er forskjellen på middelklassens og arbeiderklassens barn mer enn et helt karakterpoeng – uten at det skaper noen særlig grad av panikk hos det middelklassesegmentet av begge kjønn som vanligvis skriver i avisene.

Å terpe på at gutter generelt er utsatt, bidrar til å fjerne blikket fra den gruppen av gutter som faktisk sliter i skolen. Men de fleste gutter gjør det helt bra både i skolen og på arbeidsmarkedet etterpå. Noen av dem trenger bare en smule drahjelp for å komme inn på psykologi og medisin.

Når kan kjønnskvotering legitimeres?

Dag Øistein Endsjø (Kort sagt 7. mars) klarer tydeligvis ikke å ta inn over seg at jeg faktisk, i flere av mine innlegg i denne debatten, har skrevet at jeg mener man bør endre på dagens desimaltellling i fag som psykologi og medisin. Dette vil i realiteten si kjønnskvotering av menn.

Jeg mener ikke at kjønnskvotering er et middel som mekanisk skal anvendes alle steder hvor det ikke er full kjønnsbalanse – hverken når det gjelder kvinner eller menn.

Jeg mener det finnes to situasjoner hvor kjønnskvotering kan legitimeres – både for kvinner og menn (men her er likestillingsloven ikke helt enig):

1. I tilfeller hvor en langvarig enkjønnet kultur gjør at det andre kjønnets kompetanser usynliggjøres eller systematisk nedvurderes.

2. I tilfeller hvor en meget skjev kjønnsbalanse i et profesjonsfelt går ut over tredjepart.

Å utelukkes kun på grunn av sitt kjønn

Kvotering av kvinner til faste vitenskapelige stillinger er begrunnet i det første forhold:

Kvinner hadde i århundrer ikke tilgang til universitetet ene og alene på grunn av sitt kjønn, og det har gått meget langsomt å endre den akademiske kulturen også etter at kvinnene kom i flertall som studenter for snart 40 år siden.

Kvotering av menn til psykologistudiet er begrunnet i det andre forholdet, nemlig å sikre at det også blir mannlige psykologer i klinikkene.

Å utelukkes på grunn av sterkere konkurranse

Psykologistudiet har aldri utelukket menn på grunn av deres kjønn og har dermed ingen «gammel gjeld» til dem. Faktisk var det fra starten og inntil for få år siden en meget likelig kjønnsfordeling blant studenter på studiet i dette faget (mens kvinner alltid har vært- og fortsatt er sterkt underrepresentert blant de fast vitenskapelig ansatte).

Gutter utelukkes altså ikke som studenter fordi psykologifaget diskriminerer dem, men fordi de i dag har fått sterkere konkurranse fra jenter som tar skolearbeidet mer på alvor. Situasjonen og dermed begrunnelsen for kjønnskvotering er en helt annen enn når det gjelder å inkludere kvinner som forskere.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Dette er de siste ukers «guttedebatt» - om norsk skole og kjønn:


  • NRK meldte seg på Aftenpostens debatt underveis: «Er gutane i ferd med å bli samfunnets store taparar? Eller må dei berre skjerpe seg?» NRK Debatten torsdag 2. mars
  • Og det borgerlige tidsskriftet Minerva har intervjuet Harriet Bjerrum Nielsen og Einar Lie (krever abonnement): Guttekvote til universitetet?

Les mer om

  1. Kjønnskvotering
  2. Kjønn
  3. Likestilling