Guttedebatten: En oversett årsak til guttenes karakterproblem | Harriet Bjerrum Nielsen

Klassetilhørighet gir adskillig større karakterforskjeller blant gutter, enn forskjellen på gutte- og jentekarakterer.

Einar Lie mener at jeg ikke forstår ham (Kort sagt 8. mars). Det beklager jeg, men gjentatte nærlesninger av hans innlegg om karakterforskjeller har dessverre ikke hjulpet meg videre.

En viktigere forskjell

Den gjennomsnittlige karakterforskjell mellom jenter og gutter etter grunnskolen hersker det liten tvil om: 0,3 karakterpoeng hvis vi ser på eksamen i utvalgte fag (NOVA), 0,45 hvis vi tar utgangspunkt i alle standpunktkarakterer (SSB). Uenigheten går på om dette er mye eller lite.

Som jeg skrev i mitt første innlegg 25. februar, er det i hvert fall en vesentlig mindre forskjell enn den som kan relateres til sosial bakgrunn. Her er forskjellen på middelklassens og arbeiderklassens barn mer enn et helt karakterpoeng – uten at det skaper noen særlig grad av panikk hos det middelklassesegmentet av begge kjønn som vanligvis skriver i avisene.

Å terpe på at gutter generelt er utsatt, bidrar til å fjerne blikket fra den gruppen av gutter som faktisk sliter i skolen. Men de fleste gutter gjør det helt bra både i skolen og på arbeidsmarkedet etterpå. Noen av dem trenger bare en smule drahjelp for å komme inn på psykologi og medisin.

Når kan kjønnskvotering legitimeres?

Dag Øistein Endsjø (Kort sagt 7. mars) klarer tydeligvis ikke å ta inn over seg at jeg faktisk, i flere av mine innlegg i denne debatten, har skrevet at jeg mener man bør endre på dagens desimaltellling i fag som psykologi og medisin. Dette vil i realiteten si kjønnskvotering av menn.

Jeg mener ikke at kjønnskvotering er et middel som mekanisk skal anvendes alle steder hvor det ikke er full kjønnsbalanse – hverken når det gjelder kvinner eller menn.

Jeg mener det finnes to situasjoner hvor kjønnskvotering kan legitimeres – både for kvinner og menn (men her er likestillingsloven ikke helt enig):

1. I tilfeller hvor en langvarig enkjønnet kultur gjør at det andre kjønnets kompetanser usynliggjøres eller systematisk nedvurderes.

2. I tilfeller hvor en meget skjev kjønnsbalanse i et profesjonsfelt går ut over tredjepart.

Å utelukkes kun på grunn av sitt kjønn

Kvotering av kvinner til faste vitenskapelige stillinger er begrunnet i det første forhold:

Kvinner hadde i århundrer ikke tilgang til universitetet ene og alene på grunn av sitt kjønn, og det har gått meget langsomt å endre den akademiske kulturen også etter at kvinnene kom i flertall som studenter for snart 40 år siden.

Kvotering av menn til psykologistudiet er begrunnet i det andre forholdet, nemlig å sikre at det også blir mannlige psykologer i klinikkene.

Å utelukkes på grunn av sterkere konkurranse

Psykologistudiet har aldri utelukket menn på grunn av deres kjønn og har dermed ingen «gammel gjeld» til dem. Faktisk var det fra starten og inntil for få år siden en meget likelig kjønnsfordeling blant studenter på studiet i dette faget (mens kvinner alltid har vært- og fortsatt er sterkt underrepresentert blant de fast vitenskapelig ansatte).

Gutter utelukkes altså ikke som studenter fordi psykologifaget diskriminerer dem, men fordi de i dag har fått sterkere konkurranse fra jenter som tar skolearbeidet mer på alvor. Situasjonen og dermed begrunnelsen for kjønnskvotering er en helt annen enn når det gjelder å inkludere kvinner som forskere.

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Dette er de siste ukers «guttedebatt» - om norsk skole og kjønn:

• 10. februar skrev Camilla Stoltenberg i Morgenbladet: Vi har skapt et nytt kjønnsgap før vi har rukket å kvitte oss med det gamle
• 24. februar har kjønnsforsker Harriet Bjerrum Nielsen en kronikk her i Aftenposten: Når gutter fremstilles som «tapere», ringer alarmklokkene langt høyere enn når jenter er «taperne»
• 27. februar svarer økonomiprofessor Einar Lie henne: Det er forskjell på forskjeller
• 1. mars skriver lagdommer Rune Bård Hansen: Guttene er i dagens skole ofre for strukturell kjønnsdiskriminering
• 1. mars får Einar lie svar av Harriet Bjerrum Nielsen: Bildet av gutter som i mengdevis utestenges fra universiteter og høyskoler er rett og slett feil
• 1. mars skriver også Aftenpostens spaltist, Anki Gerhardsen: Det går alvorlig dårlig med guttene våre
• 2. mars følger Einar Lie opp med et nytt innlegg: Harriet Bjerrum Nielsen skriver at forskjellen mellom gutter og jenters grunnskolekarakterer er «ganske liten». Men det er den ikke
• 2. mars gir Harriet Bjerrum et svar til Rune Bård Hansen: Feillesinger og løse antagelser i guttedebatten
• 3. mars spør hun: Hva mener du egentlig, Einar Lie?
• 6. mars skriver samfunnsforsker Mari Teigen i Kort sagt-spalten: Kun 40 % av studentene er menn. Kvinnerepresentasjonen i politikken har vært på nær 40 % i mer enn to tiår. Det er en likestillingssuksess.
• 7. mars skriver professor Dag Øistein Endsjø (Kort sagt): Bjerrum Nielsen, du er vel ikke bare en god gammeldags kjønnssjåvinist?
• 8. mars svarer Einar Lie (Kort sagt): Nielsen forholder seg knapt til til det jeg skrev
• 9. mars: Bjerrum Nielsen Svarer Lie og Endsjø: En oversett årsak til guttenes karakterproblem
• 10. mars. Rune Bård Hansen (Kort sagt): Nielsen bagatelliserer guttenes situasjon.

• NRK meldte seg på Aftenpostens debatt underveis: «Er gutane i ferd med å bli samfunnets store taparar? Eller må dei berre skjerpe seg?» NRK Debatten torsdag 2. mars
• Og det borgerlige tidsskriftet Minerva har intervjuet Harriet Bjerrum Nielsen og Einar Lie (krever abonnement): Guttekvote til universitetet?