Debatt

Kort sagt, søndag 15. desember

  • Debattredaksjonen

Nasjonalpark i Østmarka. Klima. Helsehjelp. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Østmarka nasjonalpark blir ikke ufremkommelig

I Aftenposten 9. desember gjentar Tom Schibbye sin frykt for at en nasjonalpark i Østmarka vil bli ufremkommelig på lang sikt. Det vi vet om skog som får leve sitt eget liv, er følgende: Over lang tid utvikles gjerne en halvåpen skog med trær av ulik alder. Skogen er selvforyngende ved at ungtrær får en sjanse i lysåpningen når en kjempe går over ende. Mengden stående og liggende død ved vil øke, men døde stammer vil brytes ned kontinuerlig, og urskogspartier i norske reservater og nasjonalparker er oftest greit fremkommelig. Urskog er også gjerne mer stormsterk enn kulturskog.

En skjøtselsplan vil sørge for at nasjonalparken ivaretar flere formål samtidig. Kanskje bør utvalgte skogspartier avsettes til helt fri utvikling, til glede for artsmangfoldet, vitenskap, undervisning og opplevelse. Andre partier kan skjøttes aktivt, for eksempel for å åpne tett bestand eller rydde utsiktspunkter. Friluftsfolket vil ha fordel av at blåstiene ikke lenger kan omgjøres til veier, og at fremkommeligheten ikke hindres av hugstavfall og krattbevokste hugstflater. Stier og løyper skal selvsagt holdes åpne, og preparering av skiløyper går som før. Oslo kommune har god erfaring med å legge til rette for en friluftsvennlig skog.

Det mest unike vil nok være at et såpass intakt skogslandskap finnes nær landets største befolkningskonsentrasjon. Fravær av tyngre tekniske inngrep over store arealer vil være parkens adelsmerke.

Sigmund Hågvar, Østmarkas Venner


Oljefondet som «klimanøkkel»?

Kina sitter med «nøkkel» til å «redde» det globale klimaet, hevder professorene Dag O. Hessen og Nils Chr. Stenseth i kronikk 12. desember. De hevder også at Norge kan hjelpe Kina, med å bli foregangsland når det gjelder klimatiltak. De nevner knapt India, som nå er der Kina var for flere tiår siden, altså i en tidlig fase av industrialisering.

Undertegnede er mer bekymret for den kommende industrialiseringen av India enn for den langt på vei gjennomførte industrialiseringen av Kina: Vil også inderne bygge temmelig mange enkle og billige kullkraftverk, som kineserne har gjort? Har energiteknologien nå kommet noe lengre, så inderne kan velge avansert og utslippsfri energiproduksjon?

Det er kjent at India har store og lett tilgjengelige forekomster av både kull og en annen energiråvare, thorium. Det har vært forsøk med thorium-blandinger som «brensel» i Halden-reaktoren, men det er så liten interesse for opplegget der at den reaktoren nå skal skrotes. Mangler det ennå mye før thorium-teknologien «modnes», så det kan bygges kjernekraftverk med thorium som «brensel» i India?

Solenergi er vel et tredje alternativ i India, selv om det der er knapphet på arealer som kan tildekkes med solcellepaneler. Annen begrensning der er monsuntiden hvert år, med tett skydekke som gjør solcellepaneler ineffektive. Kan solenergi likevel fungere der, hvis den suppleres med noe vannkraft fra Nepal og andre deler av Himalaya, særlig i monsuntiden?

Det synes som om India og Nepal trenger noe bistand utenfra, til å sette opp utbyggingsavtaler som begge landene kan godkjenne, og til finansiering av særlig Nepals andel av store felles prosjekter, som Karnali Chisapani Multipurpose Project. Kan Norge bidra med oljefondsmidler, så Statens pensjonsfond utland blir «klimanøkkel»?

Jo Heringstad, pensjonert skogingeniør


Lik helsehjelp?

«Regjeringen ønsker at alle pasienter får lik tilgang til helsehjelp, uavhengig av bosted og økonomi», skriver helseminister Bent Høie i et debattinnlegg i Aftenposten 12. desember. Det ville være en fin julegave til dem av oss som ikke har råd til å betale oss frem i helsekøen!

I dag kan man stå flere måneder i kø for å få en ultralydundersøkelse. Men er man villig til – eller har råd til – å betale et firesifret beløp, kan undersøkelsen gjøres i løpet av en uke.

Jeg forstår helseminister Høie slik at regjeringen ikke ønsker slike forskjeller. Er regjeringen villig til å gjøre noe med denne ulikheten som gjør fattige sykere og sykere lengre enn dem som har økonomiske midler til å kjøpe seg plass forrest i køen?

Trude Malthe Thomassen, Sandefjord


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Nasjonalpark
  3. Østmarka
  4. Klima
  5. Bent Høie
  6. Helse

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 26. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november